Ni av ti slutter å slå etter behandling

Siden 1998 har Brøset kompetansesenter drevet et behandlings- og forskningsprosjekt for menn som bruker vold mot familiemedlemmer.

Saken oppdateres.

Resultatene er så gode at Sosial- og helsedirektoratet nå vil at modellen skal brukes over hele landet.

LES OGSÅ: - Vil aldri mer bruke vold

– Det gir en god følelse å vite at man har hjulpet mange familier til å få en bedre situasjon, sier, sier prosjektleder Grethemor Skagseth Haugan. Hun har hovedfag i helsevitenskap og arbeidsbakgrunn fra psykiatrien, og sammen med psykiatrisk sykepleier Stig Jarwson har hun utviklet modellen for sinnemestring som brukes i prosjektet. I gruppeterapien møtes mennene til samtaler med hverandre. Her deler de erfaringer og får veiledning om hvordan de kan leve i et samliv uten å bruke vold. Etter behandlingstiden får de tilbud om å delta i ettervernsgrupper så lenge de selv føler behov for det.

Holdningsendring

- Dette er kognitiv adferdsterapi. Vi jobber med tanker, følelser og helt konkrete utfordringer som mennene møter i sin egen hverdag. For disse mennene er vold en automatisk måte å få utløp for sinne på, og det er det vi prøver å endre. I tillegg arbeider vi med å endre mennenes holdninger til kvinner. At de utvikler forståelse for kjønnenes likeverd er grunnleggende for at de skal lykkes, forteller Haugan.

– Hvorfor virker det?

- Vii har fokus på mestringsfølelsen. Mennene skal se at det er mulig å forandre hverdagen, at det finnes bedre måter å løse problemer på. Det er motiverende, sier prosjektlederen.

Få fellestrekk

Tilbudet gis både til menn som søker hjelp på eget initiativ, og til dem som har blitt pålagt terapi, for eksempel som en del av en betinget dom. Siden 1998 har Brøset behandlet mellom 500 og 600 klienter med svært forskjellig bakgrunn og utgangspunkt.

– Vi har hatt menn fra alle samfunnslag. Her har vi hatt både prester, bedriftsledere, politimenn og elektrikere. Rundt 40 prosent av dem har opplevd vold i egen barndom, men ut over det har de stort sett bare en fellesnevner, og det er at de har utøvd vold mot partneren sin, forklarer Haugan.

– Graden av voldsbruk har også vært ulik. Det spenner fra å «bare» slå, til grovere vold, som for eksempel ved bruk av kniv eller andre våpen.

Kvinnene er sentrale medspillere i behandlingen. De evaluerer partnerne sine, og gir jevnlige tilbakemeldinger på hvordan samlivet fungerer. Ut fra disse tilbakemeldingene vurderes behandlingen, og resultatene viser at i ni av ti tilfeller slutter mennene å slå.

- Men hvorfor velger kvinner å bli i et voldelig forhold?

– Vi kvinner er relasjonsvesener, vi lever for de gode stundene og håper på en bedring. Kvinnefrigjøringen har lært kvinner å være sterke og uavhenginge. Sett i lys av at det er slik vi vil bli oppfattet, er det faktisk forbundet mer skam med det å bli slått nå enn før. Det gjør det enda vanskeligere å si fra om volden, tror Haugan.

– Noen vil påstå at disse kvinnene er svake som ikke bryter ut av forholdet, men det vil jeg ikke støtte opp under. Det skal mye styrke til for å tåle slike ting som disse kvinnene har opplevd.

 
        
            (Foto: INGRID DANIELSEN)

  Foto: INGRID DANIELSEN

På forsiden nå