40 forskningsmillioner til Adresseavisen og NTNU

Adresseavisen og NTNU skal forske på hvordan man kan tilpasse nyhetstilbudet til leserne.

NTNU og Adresseavisen bruker egne verdier og ressurser og penger fra Forskningsrådet når det over de neste fire årene skal utvikles ny teknologi som skal skreddesy nyheter og tjenester til hver enkelt leser.  Foto: Montasje

Saken oppdateres.

NTNU og Adresseavisen har fått tildelt midler fra Forskningsrådet til å utvikle anbefalings- og personaliseringsteknologi for medier. Bevilgningen gjør det mulig å investere i ressurser og utviklingskapasitet til en samlet verdi på 40 millioner kroner.

De nye teknologiene lar pc-en eller smarttelefonen kunne anbefale nyheter og tjenester for leseren, basert på interesseområder og hvor i verden man befinner seg.

- Dette er et gjennomslag for teknologidrevet medieforskning i Norge. Det har aldri vært bevilget et så stort beløp til å drive utvikling innenfor innholdsproduksjon, sier redaktør i Adresseavisen Rolf Dyrnes Svendsen.

Selskapet Cxence og finske VTT er også med på forskningsprosjektet.

Forskjell på Klæbu og Midtbyen

Tildelingen kommer gjennom Forskningsrådets program «Brukerstyrt innovasjonsarena» (BIA). Adresseavisen og NTNU samarbeider i dag i det trondheimsbaserte innovasjonsnettverket Nxt Media, og dette samarbeidet blir nå utterligere formalisert og styrket. Teknologien det skal forskes videre på er i stor grad utviklet ved NTNU, og gjør det mulig å skreddersy nyhetsanbefalinger.

- Vi har en visjon om å lage en nyhetsopplevelse som anbefaler nyheter ut fra konteksten brukeren er i. Med kontekst tenker vi både på hva brukere har vist interesse for tidligere, bakgrunnsinfo som alder, kjønn og andre opplysninger som brukeren gir oss anledning til å benytte for å bedre tjenestene våre. I tillegg ser man på hvor brukeren befinner seg akkurat nå. Om man er i Trondheim, Brasil eller Oslo, kan leseren få opp nyheter som er relevante for stedet hvor man befinner seg, sier postdoktor ved institutt for datateknologi og informasjonsteknologi ved NTNU, Jon Espen Ingvaldsen.

- I praksis kan man altså se for seg at når én leser åpner adressa.no, vil forsiden se annerledes ut enn for en annen leser, basert på lesernes ulike interesser?

– Ja. Man kan tenke seg at en leser som bor i Klæbu får opp saker som er relevante for hans hjemsted høyere opp på nettsiden, enn en bruker som bor i Midtbyen, for eksempel, sier Ingvaldsen.

Utfordring med nyheter

Teknologien er langt fra ukjent. Giganter som Google, Facebook, Amazon og Netflix bruker den allerede i stort omfang. Når du bruker disse selskapenes tjenester, vil du få anbefalt innhold basert på informasjonen de har om deg.

- Det som er ekstra utfordrende med nyheter, er at dette er ferskvare. Mens Amazon og Netflix kan la en datamaskin jobbe over natten for å finne ut hvilke filmer eller bøker de skal anbefale, må vi lage en teknologi som gjenkjenner nyheter umiddelbart, før de blir gamle, sier Ingvaldsen.

- Viktig med åpenhet

En annen utfordring anbefalingsteknologi kan støte bort i, er personvernet. Redaktør Rolf Dyrnes Svendsen sier at parallelt med teknologiutviklingen, vil det bli jobbet med hvordan opplysningene man samler inn om brukerne skal håndteres.

- Alt dette må skje med åpenhet. Brukerne skal ha innsyn i hvordan opplysningene benyttes og personvernet må hensyntas, sier Svendsen.

Han mener tildelingen av forskningsmidlene vil være en mulighet til å skape en ny teknologisk næring.

- Nå har Trondheim en unik mulighet til å bygge dypkompetanse på hvordan man kan anvende stor-data, sier Svendsen.

Digitalredaktør i Adresseavisen, Rolf Dyrnes Svendsen. 
        
            (Foto: Jens Petter Søraa)

Digitalredaktør i Adresseavisen, Rolf Dyrnes Svendsen.  Foto: Jens Petter Søraa

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå