«Han må ha glemt at han ble reddet av en innvandrer»

En innvandrerkvinne i Trondheim holdt Erik Gjems-Onstad skjult for tyskerne i 1944. – Hvordan kan han være så stor innvandringsmotstander, spør et av kvinnens barnebarn.

Saken oppdateres.

– Min farmor var en fransk innvandrerkvinne som skilte seg ut i byen. Jeg vil tro hun fremsto som minst like eksotisk på den tiden som det afrikanske kvinner gjør i dagens Trondheim. Innvandringsmotstanderen Erik Gjems- Onstad har mye å takke farmor for. Hun satte livet sitt på spill for ham, sier Ingvar Aabrek Klingenberg.

Fangenskap

Hans farmor Suzette Julia Joiris var født i La Rochelle, og ble gift med konsul Ingvar Klingenberg i Trondheim. Som reserveoffiser ble han i 1943 arrestert av tyskerne, og satt i fangeleire både i Tyskland og i Polen resten av krigen. Mens ektemannen satt i fangenskap, kom Suzette med i illegalt arbeid.

– Gjennom en kvinne som «offisielt» kom til familien som hushjelp, kom min farmor i kontakt med motstandsbevegelsen. Hun åpnet huset sitt for motstandsfolk som hadde behov for å då i dekning, og en av disse var Erik Gjems- Onstad. Han lå i dekning hos farmor flere ganger i 1944, sier Klingenberg.

Motsetninger

Tidligere denne uken avslørte TV 2 at høyesterettsadvokat Erik Gjems-Onstad ville gi penger til mannen som er dømt for det rasistisk motiverte drapet på Benjamin Hermansen i 2001. Den høyt dekorerte motstandsmannen Gjems-Onstad er medlem i en gruppe som har fått i oppgave å fordele pengene etter en Oslo-kvinne som døde i fjor. Hun bestemte at pengene skulle fordeles til personer eller organisasjoner som «arbeider aktivt mot fremmedinnvandring».

– Gjems- Onstads synspunkter på innvandring er godt kjent, men jeg ble rett og slett sint da jeg hørte at han gikk inn for å gi penger til mannen som er dømt for drapet på Hermansen. Gjems-Onstads synspunkter er motsetningsfylte og merkelige. Han har jo selv så mye å takke en innvandrer for, sier Klingenberg.

Preget

Hans far Ingvar døde i Trondheim i 2002. Han var i 15-års alderen da moren Suzette begynte å skjule motstandsfolk. Opplevelsene under krigen preget faren resten av livet, sier sønnen.

– Min farmor drev et ganske høyt spill. Det var bare flaks at det gikk bra. Far var tenåring, og forsto veldig godt hva som skjedde. Han og den yngre søsteren måtte leve med risikoen for at morens illegale aktivitet skulle bli oppdaget. For far var Gjems-Onstad en stor motstandshelt. Så begynte motstandsmannen å uttale seg offentlig om innvandring i sterkt negative ordelag. Dette gikk dypt inn på far. Han visste jo så godt hva moren hadde gjort både for Gjems-Onstad, og andre motstandsfolk under krigen. Far opplevde uttalelsene som en merkelig takk, og som veldig sårende, sier Klingenberg.

– Hva sa din farmor om dette?

– Jeg husker ikke at hun sa noe. Farmor døde i 1986, og på den tiden var så vidt jeg vet Gjems-Onstads synspunkter ikke så allment kjent. Farfar døde noen år før, i 1982. Dette gikk nok mest inn på far, sier Klingenberg.

Frykter masseinnvandring

– Denne problemstillingen forstår jeg ikke i det hele tatt, sier Erik Gjems-Onstad.

Gjems-Onstad stiller seg helt uforstående til spørsmålene som Ingvar Aabrek Klingenberg tar opp.

– Dette er en totalt fremmed sammenligning. Jeg er overhode ikke kritisk til alminnelig innvandring, og har heller ikke noe mot at nordmenn henter ektefeller fra andre land. Det er masseinnvandringen fra fremmede folkeslag jeg er imot fordi den kan gjøre at nordmenn på lang sikt kommer i mindretall i Norge, hevder han.

Gjems-Onstad var 21 år da han kom til Trondheim, og har ikke glemt da han holdt seg i skjul for tyskerne i Suzette Klingenbergs hus i Strindveien. Mellom mars 1943 og 1945 bodde Milorg-mannen rundt 30 steder i byen, og hadde radiostasjon like mange steder.

– Jeg har aldri tenkt på enkeltpersoner, og har intet mot fremmede folkeslag. Men masseinnvandringen i dag er minst like farlig som den tyske invasjonen. Hvis vi ikke klarer å stanse masseinnvandringen, er nordmenn i mindretall i Norge om 30-40 år. Man blir ikke nordmann om man blir norsk statsborger. Nordmann blir man ikke før man får norsk blod i årene, mener Gjems-Onstad.

 
        
            (Foto: PRIVAT)

  Foto: PRIVAT

På forsiden nå