Ingeniør: - Vanntåkeanlegget hindret det total nedbrenning

Vanntåkeanlegg er sårbart for feil, men skal være det beste på markedet hvis det er installert riktig.

Vanntåkeanlegg er svært sårbart for feil, men fungerer svært godt hvis det blir riktig utført. - Det er helt riktig at de har foretatt installering av vanntåkeanlegg, sier Geir Jensen, spesialingeniør og brannekspert.  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Spesialingeniør og brannekspert Geir Jensen vil gi tåkevannsanlegget æren av at Ringve museum ikke er totalt nedbrent:

- Vanntåkeanlegget hindret nok total nedbrenning og spredning, sier Jensen.

Sårbart for feil

Han jobber i Cowi i Trondheim - en bedrift som har flere av verdens ledende eksperter på brannsikring i tett og verneverdig trehusmiljøer som ansatte. Jensen er blant dem som reiser verden rundt for å holde foredrag om dette. Han har nylig vært både i Paris og Los Angeles.

- Vanntåkeanlegg er svært sårbart for feil, og krever klart mer fintenking og detaljert arbeid enn annen brannsikring. Men blir det riktig utført, fungerer det bedre enn sprinkleranlegg, sier Jensen.

VI FULGTE BRANNEN MINUTT FOR MINUTT!

Vanntåkeanlegget skal ha fungert optimalt under brannen mandag, ifølge brannmester Hans Jørgen Kristoffersen ved 110-sentralen i Sør-Trøndelag.

Utløses ved 100-150 grader

Ringve museum begynte å installere vanntåkeanlegg i 2009. Siste hånd på verket ble gjort i fjor. Oppgraderingen kostet til sammen 1,6 millioner kroner.

- Allerede på tidlig 2000-tall ville jeg anbefalt Ringve museum å innstallere vanntåkeanlegg. Det er helt riktig at de har foretatt denne oppgraderingen. Selv om et slikt anlegg ofte koster mer enn for eksempel sprinkleranlegg, vil de fleste si at det er verdt det når uhellet først er ute, sier Jensen.

Vanntåkeanlegg skal utløses når det er 100-150 grader i rommet.

- Det vil si lenge før det er overtenning i rommet. Vanntåkeanlegg holder altså kontroll med utvikling av brann, sier Jensen.

- Branner i hulrom er en utfordring

Politi og brannvesen vil foreløpig ikke konkludere i hvor brannen startet.

- Men det ser ut til at varmen ligger i laget mellom fasaden og tømmerveggen, sa innsatsleder Roger Mogstad til Adresseavisen på åstedet mandag.

Direktøren: - Dette er en uvirkelig situasjon som jeg vil få en reaksjon på etter hvert

- Nettopp branner i hulrommene mellom veggene er noe av utfordringen når det gjelder gamle trehus. Verken sprinkleranlegg eller vanntåkeanlegg hjelper på det, sier sjefforsker Ragnar Wighus ved SP Fire research (tidligere Norges branntekniske laboratorium).

Wighus er på ferie og understreker at han ikke kjenner til brannen utover det han har sett i media.

- Kunne man hatt slokkingsanlegg i mellomrommene?

- Det finnes ingen grenser for hva man kan ha. Men hittil har man ikke sett det som en lønnsom investering, og så langt jeg kjenner til er det heller ikke utviklet noe slikt anlegg. Det finnes ikke slokkingsanlegg som hindrer en brann i å oppstå. Slokkingsanleggets oppgave er å stoppe brannutviklingen i en tidligere eller senere fase.

Hulromsstopper

Spesialingeniør Geir Jensen understreker at det finnes produkt som sørger for at det ikke begynner å brenne i hulrom. Han og kolleger i Trondheim har utviklet et slikt produkt, som kalles hulromsstopp. Ifølge Jensen kan det tenkes at installering av dette kunne hindret brannen på Ringve museum.

- Hulromsstoppen er en slags ventil som legges inn i vegger. Den slipper inn luft til vanlig, men tvert det oppstår brann blokkeres oksygentilførselen. Hulromsstopperen vil øyeblikkelig blokkere spredning av brann. En kan faktisk prøve å tenne på med bensin og ild, uten å få det til, forklarer Jensen.

- Vannskader får for mye oppmerksomhet

Jensen er provosert over at folk ofte snakker om vannskader etter en brann.

- Media har en lei tendens til å vinkle på vannskadene etter en brann. Dette skjedde også under brannen på Ringve museum - særlig i starten. Det virker som man ofte glemmer at bygninger faktisk står. Vannet fører gjerne til skader der brannen starter, men hindrer samtidig total nedbrenning, fastslår seniorforskeren.

Tente på trehus i Melhus

Det har vært såkalte mellomromsbrannen i trehus i Trondheim tidligere.

- Et eksempel er brannen i bryggene i Fjordgata i 2007. En av bryggene hadde sprinkelanlegg, men brant opp utenfra, forklarer Ragnar Wighus.

Han og kolleger har vært involvert i etterforskningen av mange større branner i Norge.

- Skal dere bistå etter Ringve-brannen?

- Det er mulig. Jeg har allerede vært i kontakt med sjefen min. Vi står parat om det er behov for vår hjelp, sier Ragnar Wighus.

I en artikkel i Gemini fra i fjor forklarer brannforsker Anne Steen-Hansen ved SP Fire research hvorfor et vanntåkeanlegg kan være en effektiv metode for å hindre at verneverdige hus blir ødelagt av brann. Hun viste til en tolv år gammel rapport som viste hvordan gnistregn kan stanses. Den gang testet forskerne effekten av et vanntåkeanlegg ved å tenne på et gammelt trehus på Melhus.

- Vi registrerte at vanntåken holdt temperaturen på loftet rimelig lav rimelig lenge, godt under 100 grader. Dermed fikk vi forhindret at brannen brøt gjennom taket. Ved brann i tett trehusbebyggelse er det viktig å oppnå dette. For der er når flammene slår opp gjennom takkonstruksjoner, at gnistregner kommer, sier forskningsleder Steen-Hansen til Gemini.

- Allerede på 2000-tallet ville jeg anbefalt Ringve museum å innstallere vanntåkeanlegg, sier Geir Jensen fra Cowi. 

- Allerede på 2000-tallet ville jeg anbefalt Ringve museum å innstallere vanntåkeanlegg, sier Geir Jensen fra Cowi. 

På forsiden nå