- Vi hørte hysteriske skrik ute på vannet, men oppdager etter å ha hoppet ut i vannet at menneskene på båten vi drar inn er helt stille. De desperate skrikene er fra en annen båt. Plutselig blir det stille. Fem av seks båter kom trygt i land denne natten.
Slik beskriver rissværingen Tina Marie Asphaug deler av natt til lørdag i et offentlig innlegg på Facebook. I skrivende stund har mer enn 700 personer delt skildringene fra det Asphaug kaller «sitt livs verste natt».
- Startet med å strikke babyklær
Kontraster mellom natt og dag
Siden onsdag har Asphaug og tre andre fra hjelpeorganisasjonen Amadia vært på den greske øya Lesvos.
- Det går rett og slett ikke å an å sitte å se på uten å gjøre noe, mener Asphaug, som grunnla Amadia i 2011.
Synet som møtte dem da de ankom Lesvos var milevis med strender og mange båter. Etter få minutter var de i gang med å hjelpe flyktningene i land. Asphaug beskriver store forskjeller mellom natt og dag.
- På dagtid ser vi båtene en stund før de kommer til land. Da er det enkelt å manøvrere dem dit det er tryggere å gå i land, i stedet for der det er farlig og bratt. Det er også enklere å observere hvor mange barn som er om bord i båtene og om noen er syke, sier Asphaug.
Bare frivillige hjelper flyktningene om natten
«Gledestårer»
Asphaug forteller at det oppstår farlige situasjoner når menneskene om bord ofte ikke vet hvordan de skal skru av båtmotorene.
- De slår den heller hardere på, og da blir det panikk. Noen havner under.
- Men flyktningene blir veldig glade når er i land, lykkelige over å ha overlevd. Da kommer gledestårer i all elendigheten, legger hun til.
Småbarnsmor til Hellas for å hjelpe
«Aldri følt meg så trygg»
Asphaug er ikke i tvil om hva som kan bedre situasjonen for flyktningene som kommer til Europa. Hun mener det viktigste akkurat nå er å jobbe med fremmedfrykt.
- Vi vet at flyktningene møter demonstrasjoner, stengte grenser, vold og fremmedfrykt oppover Europa. Det som foregår er mobbing og forhåndsdømming av hele folkeslag, sier Asphaug.
Selv var hun aldri redd i løpet av de fem dagene hun jobbet frivillig på øya.
- Jeg har aldri følt meg så trygg som sammen med disse menneskene, selv om jeg har gått alene blant tusenvis av menn, sier Asphaug.
Les også (Pluss): Adresseavisen fulgte Nour (2) og familien på jakt etter frihet
Hjelpsomme
Flyktningene som ankom Lesvos med båt denne uken beskriver hun som hjelpsomme.
- De har vært på flukt i mange dager, men spør om vi trenger hjelp og stiller som frivillige sammen med oss. De er ofte høyt utdannet og snakker flere språk, forteller Asphaug.
Hun forteller blant annet om en mann som tidligere hadde jobbet som politimann i Irak, og som ikke hadde sovet eller spist på flere dager.
- Likevel var det første han gjorde å spørre hvordan han kunne hjelpe til. Han delte ut telt, soveposer og morsmelkerstatning hele den natten, sier Asphaug.
Les også: Frykter at 26 flyktninger har omkommet utenfor Lesvos
Mangler frivillige
Asphaug forteller at det mangler mange frivillige i flyktningleirene på Lesvos. I oktober planlegger gruppen å ta turen tilbake dit.
I tillegg har de en trailer på vei med klær og utstyr til flyktningene som skal ankomme over helgen. Amadia skal også sende en trailer til Athen.
- Situasjonen er veldig prekær akkurat nå. Det blir mer og mer bølger på vannet, og mange har mistet det lille de har på veien, sier Asphaug.