Maritimt senter til ti milliarder

Et hypermoderne signalbygg i sjøen nordøst for Munkholmen. 11 høyreiste «sopper», unike forskningsfasiliteter og et besøkssenter ytterst på Nyhavna.

Et besøkssenter på 4500 kvadratmeter er bakt inn i planene. 

En hvit "tallerken" på 16200 kvadratmeter - mer enn to fotballbaner - er den mest iøynefallende delen av prosjektet 

30 meter høye "sopper" på Nyhavna skal romme kontorer, undervisningslokaler og laboratorier. Hele anlegget skal være selvforsynt med miljøvennlig energi, blant annet fra solceller. 

Snøhetta har tegnet verdens mest avanserte marintekniske kunnskapssenter. I dag får næringsminister Trond Giske (Ap) se det som kan bli Norges nye stolthet.



Skipsmodelltanken på Tyholt satte Trondheim på det marintekniske verdenskartet allerede i 1939. Havbassenget fra 1981 bidro til at Norge beholdt for spranget. Nå trenger forskerne nye og større fasiliteter for å unngå at de blir parkert av flittige kinesere.



Ocean Space Centre



Julaften 2009 røpet Giske at hans ønskedrøm på vegne av regionen er å få bygget et flunkende nytt marinteknisk kunnskapssenter i hjembyen. Nå har Snøhetta gitt liv til drømmen.



– Når en ser hva skipsmodelltanken og den maritime kompetansen i Trondheim har bidratt med av næringsutvikling og arbeidsplasser, er det drømmeprosjektet, uttalte han til Adresse-avisen.



Giskes forgjenger Sylvia Brustad sparte heller ikke på den verbale konfekten da hun for vel et år siden bevilget åtte millioner kroner og delfinansierte en forstudie. Ocean Space Centre, som prosjektet nå heter, skulle bli teknologenes svar på operaen i Oslo.



Når Giske kommer på snarvisitt til teknobyen i dag, får han se resultatene av forstudien. «Katedralen», som verserte på skisser laget for tre år siden, er erstattet med et sirkelformet monumentalbygg halvannen kilometer ut i fjorden. Bygget, som er tegnet av elitearkitektene i Snøhetta, er omgitt av moloer, kunstige rev og alskens teknologiske herligheter.



Havromslaboratoriet skal blant annet romme verdens mest avanserte havbasseng. Der skal den marine forskereliten prøve ut ideer. Bassenget blir dypt nok til at forskerne skal kunne simulere havdyp større enn 3000 meter.



Høyreiste «sopper»



Selve bygget skal stå på fjell rett ved en bratt skrent som går ned til 300 meters dyp i fjorden. Det gir enda flere muligheter til å utforske havets hemmeligheter.



– Havet legger beslag på over to tredeler av jordkloden. 80 prosent av havarealet ligger på mer enn 3000 meters dyp. Man vet egentlig veldig lite om hva som finnes der nede, understreker Atle Minsaas, prosjektleder for Ocean Space Centre.



Inne på Nyhavna har Snøhetta tegnet inn 11 høyreiste, sirkelformede «sopper» rett ved sjøkanten. Soppene inneholder kontor og undervisningslokaler for ansatte og studenter. Et 400 meter langt skipsteknisk laboratorium skal graves ned i den ene piren. På den andre er det planlagt et marinteknisk besøkssenter spesielt rettet mot barn og unge.



Soppene svever over enda flere laboratorier hvor forskerne kan dykke ned i det enorme havrommet og dets mange luner. Til sammen skal det nye kunnskapssenteret kunne gi plass for 1000 ansatte og 500 studenter.



Koster 9-10 milliarder



Snøhetta har skissert en samlet utvikling av hele området på Nyhavna. Blant annet foreslår de å grave kanaler inn i området, og det kan gis plass for nye boliger. Prosjektleder Minsaas understreker at det er opp til havnestyret og kommunen å bestemme den faktiske bruken av området.



Med flere av Norges mektigste industriselskaper og kunnskapsmiljøer som støttespillere, overrekker prosjektledelsen i dag en tykk bunke med papirer til næringsministeren. I hovedrapporten argumenteres det varmt for en milliardsatsing i Trondheim. Et verdensledende forskningsmiljø i marine disipliner som skips- og offshoreteknologi, fiskeri/havbruk og fornybar havenergi har fôret norsk næringsliv med gode ideer i flere tiår. Og for å trekke de beste forskerne til Trondheim, må fasilitetene være blant de beste i verden.



– Det å kunne beherske havets muligheter er helt avgjørende for velstandsutviklingen i Norge, sier Minsaas.



Utkastet som Snøhetta har laget, vil trolig koste et sted mellom ni og ti milliarder. Summen inkluderer forskningsutrustningen i byggene.



Operaen i Oslo kostet rundt fire milliarder kroner, og en viss hoppbakke i samme by nesten to. Ildsjelene bak Ocean Space Centre mer enn antyder at et nytt marinteknisk kunnskapssenter vil gi samfunnet noe mer igjen for pengene enn en utbygging som gjør det mulig å hoppe 10-20 meter lenger på ski.



Spleiselag stat/næringsliv



I likhet med en rekke andre FoU-fasiliteter i Norge, skal senteret være et spleiselag mellom staten og næringslivet. Hvor stor del av kostnaden staten skal bære, er ikke avklart. Men behovet for et nytt marinteknisk kunnskapssenter er framhevet i Innovasjonsmeldingen og andre politiske nøkkeldokumenter de siste årene. Med Trond Giske som statsråd håper initiativtakerne nå på politisk velsignelse til å gå videre med planene.



Første steg blir å gjenomføre en såkalt konseptvalgsutredning (KVU), som er standard prosedyre for store statlige investeringsprosjekter. Gjennom et par års tid skal ulike konsepter vurderes og behovet etterprøves før ballen sparkes videre. Når den byråkratiske kverna har malt ferdig, kan det bli en arkitektkonkurranse før det endelige konseptet sendes ut på anbud. Minsaas tror senteret tidligst kan stå ferdig om 10-15 år.



Fylkesordfører Tore O. Sandvik omtaler seg selv som politisk støttekontakt for Ocean Space Centre. I Næringsdepartementet har han en sterk støttespiller i blant annet statssekretær og partikollega Rikke Lind. Sandvik understreker samtidig at dette ikke dreier seg om partipolitikk. Ledende politikere fra SV til Frp har åpent gått ut og støttet planene.



– Kunnskapen om havet har gitt oss mye av det vi har oppnådd i dag. Og det er i havet Norge må høste både kunnskaper og ressurser, også i framtida. Vi står overfor en ny geopolitisk virkelighet, der land som i generasjoner har vært teknologisk ledende blir utfordret av offensive stormakter som går i tet innen forskning og utvikling. Det er ikke naturgitt at vi beholder vår posisjon som marinteknologisk ledende i framtida. Derfor må det satses, sier Sandvik.



 
Et besøkssenter på 4500 kvadratmeter er bakt inn i planene. 

Et besøkssenter på 4500 kvadratmeter er bakt inn i planene. 

En hvit "tallerken" på 16200 kvadratmeter - mer enn to fotballbaner - er den mest iøynefallende delen av prosjektet 

En hvit "tallerken" på 16200 kvadratmeter - mer enn to fotballbaner - er den mest iøynefallende delen av prosjektet 

30 meter høye "sopper" på Nyhavna skal romme kontorer, undervisningslokaler og laboratorier. Hele anlegget skal være selvforsynt med miljøvennlig energi, blant annet fra solceller. 

30 meter høye "sopper" på Nyhavna skal romme kontorer, undervisningslokaler og laboratorier. Hele anlegget skal være selvforsynt med miljøvennlig energi, blant annet fra solceller. 

 
 
 
På forsiden nå