Den nye bydelen som ikke ble noe av

Gater og trafikk skulle legges i tunnel mens NTNU og HiST smeltet sammen.

  Foto: NARUD, STOKKE & WIIG SIVILARKITEKTER MNAL

Saken oppdateres.

En fremtidig utdannings- og forskningsby kan strekke seg fra Gløshaugen mot buss-oppstillingsplassen på Sorgenfri, eller vestover helt til Marienborg, skriver adressa.no i 2004, etter å ha fått høre om planene for en samlokalisering av NTNU.

– Det er fullt mulig å gjennomføre en samlokalisering av NTNU og HiST i Gløshaugen-området, både med hensyn til arealer og økonomi, sa NTNU-rektor Torbjørn Digernes.

Datoen var 3. mars, 2006 og Digernes la frem resultatene fra en utredning om en mulig samlokalisering av NTNU Dragvoll, Gløshaugen og Høgskolen i Sør-Trøndelag i området rundt Gløshaugen.



Trengte 150 000 kvadratmeter

Målet med samlokaliseringen var å gjøre Trondheim til en:



«fremragende utdannings- og forskningsby, og videreutvikle Trondheims-regionen som et attraktiv, kreativt og ledende internasjonalt kunnskapsmiljø»

SE OGSÅ: Slik skulle den nye bydelen bli

Plassbehovet for samlokaliseringen var naturlig nok enormt. Man så for seg at det nye NTNU/HIST skulle bre seg over 150 000 kvadratmeter. Ett forslag involverte å bygge et parkeringshus i Dødens Dal og Elgesetergata skulle legges i en nedgravd tunnel for å få trafikken vekk fra det som skulle bli et utdanningscampus med inspirasjon fra de beste amerikanske universitetene. Et universitetsbibliotek skulle være nedfelt i bakken og være 20 000 kvadratmeter stort. Man så for seg både en løsning med en og to forskjellige campuser. Prislappen på prosjektet var 985 millioner kroner. Byggeprosessen var satt til å løpe fra 2009–2013. Men ingen spader står i jorda.

- Samlokaliseringen ble nedstemt i styret i 2006, sier Inge Fottland, som er prosjektdirektør ved NTNU, til adressa.no.



Motstand i fagmiljøene

Han opplever ikke at planene om samlokalisering var urealistiske. Det var imidlertid vanskelig å få gehør i de ulike fagmiljøene for flytting.

- Det var en del motstand mot å samle fagmiljøene, sier han.

Fottland opplever imidlertid at rundene som man gikk om samlokalisering, har ført til bedre samarbeid på tvers av fagmiljøene på universitetet. Og selv om planene ble lagt døde, har arbeidet og campustankegangen fortsatt. Tre grupper fra de forskjellige miljøene på NTNU ble satt ned for å se på universitetets behov i fremtiden.

- Vi har en campusplan, som ble vedtatt i 2007, sier Fottland.

Venter på penger

Et av de mest ambisiøse innslagene i campusplanen, er utbygging og rehabilitering av Dragvoll. Dette har en kostnadsramme på 800 millioner kroner. Utbyggingen er den delen av planen som man, ifølge Fottland, prioriterer høyest.

- Prosjektet går på å bygge ut 16 000 kvadratmeter. I tillegg må deler av arealene rehabiliteres. Dette er sendt inn til departementet for flere år siden, men foreløpig uten at det er gitt noen bevilgning over statsbudsjettet, sier Fottland.

I tillegg skal man bygge ut og pusse opp flere laboratorium fra 50-tallet på Gløshaugen. Der har NTNU fått 140 millioner kroner.

- Vi mangler fortsatt 500 millioner der, sier Fottland.

Et prosjekt har kommet i gang er en samlokalisering av Vitensenteret og Vitenskapsmuseet i sistnevntes lokaler. Her har NTNU fått penger over statsbudsjettet og en omfattende rehabilitering av Vitenskapsmuseet er ventet.

Adressa.no har startet en serie om «luftslottene i Trondheim»:

LUFTSLOTT 1: Her skulle en firefelts motorvei gå

LUFTSLOTT 2: Det kunne vært disse karene på Torvet

 
        
            (Foto: NARUD, STOKKE & WIIG SIVILARKITEKTER MNAL)

  Foto: NARUD, STOKKE & WIIG SIVILARKITEKTER MNAL

 
        
            (Foto: NTNU)

  Foto: NTNU

 
        
            (Foto: NTNU)

  Foto: NTNU

 
        
            (Foto: NTNU)

  Foto: NTNU

 
        
            (Foto: NTNU)

  Foto: NTNU

 
        
            (Foto: NTNU)

  Foto: NTNU

På forsiden nå