Her skulle en firefelts motorvei gå

Avlastningsvei mellom Elgeseter og Innherredsveien ville flerret Bakklandet i stykker.

  Foto: GOOGLEMAPS / GRAFIKK JONAS NILSSON

Saken oppdateres.

Yrende folkeliv, utekafeer, turister som spaserer mellom små spesialforretninger og nette trehus på gater av brustein i ly av Nidarosdomen. Det er dette inntrykket Bakklandet gir i 2011.

Bydelen var imidlertid nær ved å bli en transittåre for biltrafikk som dundret forbi sentrum av Trondheim.

- De fleste var vel glade for at det ikke ble noe av, sier byantikvar Gunnar Houen til adressa.no.

Motorvei, ikke elvepromenade

I generalplanen for utbygging av veinettet i Trondheim fra 1965 ble Bakklandstangenten foreslått utbygd. Veien skulle ta av for en fremtidlig økning i biltrafikk ved å lede strømmen utenfor sentrumskjernen. Fire felt skulle bygges og knytte Elgeseter gate sammen med Innherredsveien gjennom Bakklandet. Strekningen skulle, blant annet, gå via Høyskoleparken og Vollabakken.

En utredning fra geoteknisk seksjon ved plankontoret i kommunen så på fire forskjellige trasémuligheter.

Med «den indre linjen» måtte en tunnel bygges gjennom fjellet ved Duedalen. Motorveien skulle fortsette inn under Festningen og Småbergene og komme ut igjen i Bakkegata.

«Den midtre linje» skulle få en tunnelinngang ved Brubakken og under Skrenten. Alternativet ble imidlertid ansett som svært vanskelig av plankontoret.

«Den ytre linjen» skulle ta av fra Elgeseter bru ved Studentersamfundet og lede trafikken helt ned til elva ved Vollafallet, hvor elvepromenaden er i dag. Løsningen var vanskelig og veibanen skulle gå bare sju meter over elvebunnen. For at det i det hele tatt skulle være mulig, måtte fyllmasse dumpes i deler av elva. Traseen inkluderte også en tunnel mellom Øvre Bakklandet og Bakkegata.

Det siste alternativet stammet fra Norsk Veiplan II. Her måtte man bygge seg frem gjennom Elgeseter kirkegård.

Konklusjonen til Bakklandsutredningen var at det var alternativet fra Norsk Veiplan II som var lettest å gjennomføre. I et bystyrevedtak fra 7. mars 1974 het det:

«Som ledd i å begrense trafikken i Midtbyen må Bakklandstangenten bygges ut.»

Miljøvernrådet aksepterte også planene om veien, og man så for seg at Bakklandet skulle avvikles som boområde. Aksepterte gjorde imidlertid ikke innbyggerne, som ikke ville se bydelen ødelagt av mer asfalt, tungtrafikk og forurensende avgasser.

Kjempet mot veien

Blant dem som sloss hardest mot utbyggingsplanene var Bakklandet og Lillegårdsbakkens velforening. Velforeningens egen avis ble brukt til å spre informasjon om prosessen rundt motorveien. Jordi Østvik og mannen Svein Mjaaland bidro til kampen ved å overta et hus, for å markere motstand mot politikernes beslutning.

- De skulle jo rasere hele boligområdet og det var mye forskjellig folk som bodde der, Bakklandspatrioter som ville beholde bydelen og mangfoldet. Det ble skapt et sterkt samhold og en bred front for å få det til, sier hun.

Husokkupasjon var bare ett av virkemidlene. Østvik og andre arrangerte gateteater, holdt demonstrasjoner og delte ut løpesedler til forbikjørende bilister. Motstand ble mobilisert gjennom vervingskampanjer og personlig oppmøte til bystyret. I studien Trebyen Trondheim skriver Dag Kittang ved Sintef Byggforsk om striden utover 70-tallet:

- Organisert beboermotstand, husokkupasjoner og frivillig oppussing, utarbeiding av alternative reguleringsplaner, underskriftslister, støttekonserter var alle viktige måter å føre plandebatten bort fra de lukkede faglige og politiske arenaene, og ut i det offentlige rommet.

Nesten 35 år etter at ekteparet flyttet inn, bor fortsatt Østvik og Mjaaland i det samme huset på Nedre Bakklandet.

Hadde ødelagt turist-Trondheim

- Bakklandet er en rolig oase midt i byen. Dersom planene hadde vært gjennomført så hadde det vært en helt annen bydel som ikke hadde vært så populær, sier Bjarte Aksnes, som er leder i Bakklandet og Lillegårdsbakkens velforening i dag, til adressa.no.

Reiselivssjef i Trondheim, Line Vikrem-Rosmæl tror realiseringen av Bakklandstangenten ville fått svært alvorlige konsekvenser for turisttilstrømmingen til byen.

- Jeg tror noe slikt ville ødelagt hele turist-Trondheim. Turistene går gjerne over Gamle Bybro og innover Bakklandet og synes det er fantastisk der. En vei ville og ødelagt atmosfæren rundt Nidarosdomen. Nei, det ville vært en katastrofe, sier hun.

Etter mange år med frem og tilbake vant innbyggerne frem. Tidlig på 80-tallet kom vedtaket Jorid Østvik hadde ventet på.

- Da vedtaket kom sto det «beboerne danset i gatene» i Arbeideravisa. Det var en stor seier. Vi følte jo at vi hadde bidratt til å snu opinionen og bekjempet veien, sier hun.

Bakklandstangenten strøket fra prioriteringslisten i 1985 og Bakklandet fikk ro til å utvikle seg til kanskje den bydelen trondhjemmerne er stoltest over å vise frem til besøkende.

Kilder : Saken ble til gjennom offentlig tilgjengelig materiale i Trondheim Byarkiv, funnet på hjemmesidene og takket være arkivets hjelpsomme ansatte i lesesalen på Dora.

 
        
            (Foto: GOOGLE MAPS )

  Foto: GOOGLE MAPS

 
        
            (Foto: PRIVAT)

  Foto: PRIVAT

 
        
            (Foto: IVAR MØLSKNES )

  Foto: IVAR MØLSKNES

 
        
            (Foto: TRONDHEIM BYARKIV)

  Foto: TRONDHEIM BYARKIV

 
        
            (Foto: TRONDHEIM BYARKIV)

  Foto: TRONDHEIM BYARKIV

 
        
            (Foto: TRONDHEIM BYARKIV )

  Foto: TRONDHEIM BYARKIV

 
        
            (Foto: BIRGER LØFALDI )

  Foto: BIRGER LØFALDI

 
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå