Verdens første sykkelheis har fraktet 200 000

Har ligget brakk i Brubakken i et år, men snart kommer den nye Trampe.

  Foto: IVAR MØLSKNES

Saken oppdateres.

Verdens første sykkelheis ble unnfanget i de tunge bakkene mellom hjemmet og jobben til Jarle Wanvik.

Oppfinneren er sykkelentusiast og så for seg at langt flere ville bruke tohjulinger dersom det var lettere å komme seg opp bakkene rundt Trondheim.

Som skapt for sykkelheis

Sentrum ligger fem meter over havoverflaten og er omkranset av høydedrag mellom 50 og 300 meter over bykjernen. På tross av alle motbakkene har Trondheim Norges høyeste sykkelandel, mellom tolv og femten prosent sykler.

Omgivelsene gjør at byen var som skapt for et heissystem. I 1992 hadde kommunen og Statens vegvesen bygd sykkelveier for 20 millioner, men man opplevde at motbakkene begrenset bruken. Timingen var god da Jarle Wanvik presenterte ideen om Trampe. Oppfinneren fikk forskningsmidler fra veivesenet og 18. august 1993 ble Trampe åpnet med 2000 tilskuere på plass nederst i Brubakken for å bivåne den første turen opp.

- Vi var veldig tidlig ute med dette og det er jo fantastisk at vi fikk det til, sier Wanvik til adressa.no.

Sykkelheisen frakter passasjerene opp en 130 meter lang bakke hvor høydeforskjellen er på tjuefem meter. Siden åpningen har den sendt 200 000 opp Brubakken.

Turistattraksjon blir ny

Trampe ble raskt en attraksjon i Trondheim og hver sommer stimler store turistgrupper sammen ved utgangspunktet for heisen. Syklister opplever ofte å bli tatt bilde av på vei opp.

- Sykkelheisen er sammen med Rosenborg de to atraksjonene som har bidratt mest til å gjøre Trondheim internasjonalt kjent de siste årene. At sykkelheisen kunne komme til å bli en turistattraksjon var vi egentlig klar over da den ble lagd, ikke minst ved å installere den i Brubakken på Bakklandet, sier Wanvik.

De siste to somrene har det imidlertid blitt få bilder på turistene. Trampe står på stedet hvil. I juli 2010 ble heisen stengt.

- Sykkelheisen er unik og mange vet at den ligger i Trondheim. Det er mye omtale av heisen i brosjyrer og det er noe turistene synes er veldig spennende. Derfor er det dumt at den ikke har fungert på to sesonger sier reiselivssjef Line Vikrem-Rosmæl i Trondheim til adressa.no.

Det er nye sikkerhetskrav som gjør at 18-åringen Trampe skal oppgraderes.

- Både skinnesystemet og varmekabelen i bakken skal skiftes ut. Den mest synlige endringen er at man ikke blir stående på en t-formet plate, men en slags egg. Denne forsvinner også ned i skinnene når man går av heisen, i stedet for å fortsette oppover. Heisen skal åpnes igjen til neste vår, sier Wanvik.

Wanvik kjenner ikke til at folk skal ha blitt skadd av Trampe, men biler har ved flere anledninger kjørt på tomme plater som har fortsatt oppover Brubakken. Den nye versjonen av heisen vil også gå uten plastkortene med hull som har vært brukt som betalingsmiddel.

- På- og avstigningsstasjonene blir litt større. I tillegg avskaffes plastkortsystemet som ble brukt på gamle Trampe. Et nytt kort skal bare holdes foran en leser i startstasjonen i bunnen av bakken. Kortene vil kunne skaffes via en hjemmeside, på turistkontor eller i kioskene i nærområdet

Stor suksess

Suksessen med Trampe førte til at et flertall i bystyret i 2008 gikk inn for å utrede muligheten for nye sykkelheiser i Blussuvollsbakken, Steinberget og mellom Stavne og Munkvoll. Dette har foreløpig ikke blitt realisert.

- Utredningen pågår fortsatt. Den nye heisen forventes oppstartet i mai 2012. Blir den en suksess håper vi å bygge flere, sier Wanvik.

Sykkelheisen påkalte også internasjonal oppmerksomhet. I 2008 skrev den flamske dagsavisen De Morgen at Trampe skulle eksporteres til Kunstberget i Brussel. Oppfinner Wanvik hadde fått besøk av en delegasjon fra EU-hovedstaden.

Brussels plan var å få på plass en sykkelheis i løpet av 2009. Planene ble imidlertid skrinlagt som følge av et politisk maktskifte i byen. Ifølge Wanvik skjedde det samme i Genève. Også Quebec i Canada og Paris har hatt sykkelheisplaner.

- Det har vært snakk om en heis opp til Montmartre. Tiden jobber for sykkel, sier Wanvik.

Adressa.no har startet en serie om «luftslottene i Trondheim»:

LUFTSLOTT 1: Her skulle en firefelts motorvei gå

LUFTSLOTT 2: Det kunne vært disse karene på Torvet

LUFTSLOTT 3: Den nye bydelen som ikke ble noe av

LUFTSLOTT 4: UFO-en som ikke lander i fjorden

LUFTSLOTT 5: Slik får 40 000 plass på Lerkendal

 
        
            (Foto: STEINAR FUGELSØY)

  Foto: STEINAR FUGELSØY

 
        
            (Foto: STEINAR FUGELSØY)

  Foto: STEINAR FUGELSØY

 
        
            (Foto: FAKSIMILE)

  Foto: FAKSIMILE

På forsiden nå