Hvor blir det av festen?

I år er Lykkens portal 150 år, men lokalhistoriker etterlyser en feiring av Gamle Bybro.

Saken oppdateres.

- Det bør jo tas tak i at brua nå er 150 år og det bør markeres på et eller annet vis. Det tar jeg som en selvfølge, sier Terje Bratberg.

Den engasjerte historikeren tror at kommuneledelsen har glemt at Gamle Bybro jubilerer i år.

LES MER: Trøndelags beste motiv?

Bratberg regner uansett med at byens politikere tar tak i saken og markerer jubileet.

Må feires

- Takk for tipset. Det er ikke alltid lett å huske bursdager, sier kommunaldirektør Einar Aasved Hansen i Trondheim kommune.

Kommunaldirektøren for byutvikling understreker den viktige betydningen som brua har for byens identitet. Han mener at 150-åringen må feires, men i kommunal regi er det foreløpig ikke planlagt noe bursdagsselskap.

- Vi må sette ned en hurtigarbeidende komité som kan lage en feiring av Gamle Bybro før året er omme, sier Aasved Hansen.

Både gående og kjørende har registrert at det har vært utbedringer av rekkverket på Gamle Bybro i det siste. Svein Ekle i Trondheim bydrift forklarer at dette er en ansiktsløftning, men ikke med tanke på jubileet.

Ifølge Trondheim bydrift er det bevilget penger til nødvendig vedlikehold av brua i år, noe som i dette tilfellet betyr nye malingsstrøk.

Lykkens portal

- Det er ei fryktelig spennende bru, sier historiker Terje Bratberg. Den første brua på stedet ble oppført rundt 1685 som følge av Cicignons reguleringsplan, ettersom brua fra Erkebispegården til Elgester forfalt.

LES MER: Lykkens portal skal repareres

LES MER: Lykkens kveld på Gamle Bybro

Brattberg forteller at Gamle Bybro ble plassert akkurat der fordi den kunne beskytes fra Kristiansten festning. Den ble strategisk plassert i tilfelle fienden, de svenske troppene, skulle innta byen.

Brua slik den står i dag ble bygget under ledelse av stadsingeniør Dahl i 1861.

En av de viktigste kulturminnene

- Den hviler på flere brukar, og innerst mot byen ble det satt opp en vippebru, forteller Bratberg. Portalene var opprinnelig en del av vippeanordningen.

Terje Bratberg forklarer at Gamle Bybro er ei underbygd fagverksbru i tre. Fagverket er den bærende bygningsdelen.

- Vanligvis ble fagverket bygget over brua, men denne er annerledes på det det punktet, sier han.

- Dette er et sjeldent kulturminne og et av Trondheims mer interessante steder.

Historikeren har fått registrert brua i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.

 
        
            (Foto: Håvard Haugseth Jensen)

  Foto: Håvard Haugseth Jensen

På forsiden nå