Ofret dyreblod på Ranheim

Tilba guder på blodig vis i trønderfjæra.

  Foto: PREBEN RØNNE, NTNU, VITENSKAPSMUSEET.

Saken oppdateres.

Ved et alter bestående av en sirkelrund steinsetting ofret trønderne dyreblod på Ranheim.

Nå begynner utgravingene av den hedenske helligheten å gi arkeologene et stadig tydeligere bilde av hva som egentlig foregikk i fjæra på Ranheim.

Det skriver Aftenposten.no.

- Funnet er helt unikt i norsk sammenheng, det første som noen gang er gjort på våre breddegrader, sier Preben Rønne ved Vitenskapsmuseet/NTNU i Trondheim, som ledet utgravningene.

Oppdaget ved tilfeldighet

Gudehovet ble oppdaget ved en tilfeldighet i fjor, i forbindelse med planer for oppføring av boliger.

Funnet besto av et steinsatt "ofringsalter". Det ble også funnet spor etter en stavbygning som trolig har huset gudebilder i form av stokker med utskårne ansikter til Tor, Odin, Frøy og Frøya.

Rett ved avdekket arkeologene også en prosesjonsvei.

Grov ned helligdommen

Hovet overlevde tidens tann fordi de siste menneskene som brukte det for over 1000 år siden, gjorde sitt ytterste for å skjule hele anlegget med et uvanlig tykt jordlag, trolig fordi de flyktet fra stedet og ønsket å beskytte helligdommen sin.

Så tykt la de på jord at plogen aldri nådde dypt nok til at den kunne ødelegge anlegget etter at brukerne hadde forlatt området.

Jordlaget har i tillegg til å sørge for gjemsel for det nær komplette anlegget, også sørget for at det er svært velbevart når det nå ser dagens lys.

Fant ofringsalter og glassperler

Da arkeologer innledet sitt utgravningsarbeid i fjor trodde man først det dreide seg om en flat gravrøys med en hovedgrav og en eller flere sekundærgraver.

- Men etter hvert som vi grov fremsto steinrøysen mer og mer merkelig, forteller Rønne.

- Omtrent midt i utgravningen måtte vi erkjenne at det slett ikke var en gravrøys, men et ofringsalter, i norrøne kilder kalt en horg.

- Det var bygget opp av både runde kuppelsteiner og steinheller.

- Under arbeidene fant vi to glassperler, dessuten en del brente bein og spor etter en trekasse som hadde vært fylt med rødbrun sand/grus og sprukne kokestein. Blant beinene fant vi en del av et kranium og flere mennesketenner. Derimot fant vi ingen "gullgubber", små menneskefigurer av tynt gull som gjerne ble brukt i forbindelse med ofringer.

Ofret dyreblod

Selve "alteret" hvor man tilba gudene og bl.a. ofret dyreblod, besto av en sirkelrund steinsetting rundt 15 meter i diameter og nesten en meter høy.

Stavbygningen få meter unna var rektangulær, 5,3 x 4,5 meter i grunnplan og reist med 12 stolper som hver hadde et kraftig steinfundament.

Den kan ha vært høy og var helt klart ut fra funnene ikke brukt som bolig. Blant annet fantes det ikke noe ildsted i bygningen.

Inni huset fant man spor etter fire stolper som kan ha vært et høysete hvor gudebildene sto mellom seremoniene.

Prosesjonsveien vest for hovet, med kurs rett mot stavbygningen, var markert med to parallelle rekker av store stein, den lengste rekken minst 25 meter lang.

Flyktet fra kristendommen

Den yngste datering av gudehovet er fra mellom år 895 og 990 etter Kristus, en tidsperiode hvor kristendommen ble innført i landet, med til tider brutale metoder.

Mange forlot i den perioden landet for å beholde sin opprinnelige gudetro, og aller flest nordmenn utvandret fra nettopp trøndelagsområdet.

I alt 40 personer fra Trøndelag er spesielt nevnt i de gamle norrøne skriftene.

- Trolig var menneskene som benyttet hovet blant dem som valgte å utvandre, enten til Island eller andre nordatlantiske øyer, sier Rønne.

- Stolpene til stavbygningen ble nemlig trukket opp og fjernet. Hele "alteret" ble omhyggelig tildekket med jord og leire nøyaktig ved overgangen til kristen tid. Derfor ble kultstedet fullstendig glemt.

Enestående i Norge

Store førkristne kultanlegg som den på Ranheim er aldri funnet i Norge tidligere.

- Under ofringsalteret fant vi en branngrav som faktisk lå direkte opp på det forhistoriske pløyelaget.

- Trekullet fra denne graven er nå datert til 500–400 før Kristus. det viser at stedet kan ha vært ansett som hellig eller i det minste hatt en spesiell status lenge før steinalteret ble bygget.

- I det forhistoriske pløyelaget under branngraven kunne vi tydelig se spor etter pløying med ard, plogens forløper, opplyser Rønne.

Det ferdig utgravde gudehovet i form av den runde steinsettingen med en åpning midt i det ryddede området. Jordvollen bak viser hvor tykt jordlag som i sin tid ble lagt over gudehovet for å skjule det.

- Mye tyder på at folkene som bevisst tildekket gudehovet på Ranheim, tok med seg stolpene fra stavhuset, dessuten jord fra alteret til det sted de slo seg ned og reiste sitt nye gudehov. Fordi vårt funn og de norrøne kilder passer så godt sammen, må kildene være mer pålitelige enn mange forskere til nå har trodd, sier Rønne.

Fjernes til fordel for boliger

Nå skal Ranheims unike helligdom fjernes for alltid for å gi plass til boliger. Sivilingeniør Arvid Ystad er en av dem som på privat initiativ har henvendt seg både til Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen for å få anlegget fredet.

- Anlegget vil kunne bli en flott turistattraksjon hvis det samtidig blir opplyst om hva som har skjedd på stedet.

- Det er unikt i Norge, sier Ystad.

Preben Rønne opplyser til adressa.no at han har mottatt epost fra mange som er opprørte over at det historiske funnet fjernes til fordel for boliger.

- Plasseringen av boligene kunne enkelt ha vært tilpasset dette unike kulturminnet, helt uten at man hadde mistet boligmasse.

- Det kunne ha blitt en attraksjon for de nye beboerne og fortelle dem mye om historien på stedet for over 1000 år siden. Dessverre er boligbyggingen nå i gang, sier Rønne.

 
        
            (Foto: PREBEN RØNNE, NTNU, VITENSKAPSMUSEET. )

  Foto: PREBEN RØNNE, NTNU, VITENSKAPSMUSEET.

 
        
            (Foto:  PREBEN RØNNE, NTNU, VITENSKAPSMUSEET.)

  Foto: PREBEN RØNNE, NTNU, VITENSKAPSMUSEET.

 
        
            (Foto: PREBEN RØNNE, NTNU, VITENSKAPSMUSEET. )

  Foto: PREBEN RØNNE, NTNU, VITENSKAPSMUSEET.

 
        
            (Foto: PREBEN RØNNE, NTNU, VITENSKAPSMUSEET. )

  Foto: PREBEN RØNNE, NTNU, VITENSKAPSMUSEET.

På forsiden nå