Medisin i gamle hyller

Etter nesten 70 år skal det igjen klirre i medisinflasker på Løveapoteket. Til neste år åpner et historisk medisinutsalg i den gamle og tradisjonsrike apotekgården på Trøndelag folkemuseum. Erfarne apotekere arbeider hardt etter velprøvde resepter for å realisere en gammel plan.

Saken oppdateres.

FOLKEMUSEET arbeider videre for å skape liv i byavdelingen, Gammelbyen, på Sverresborg. Fra før er det bl.a. etablert trykkeri, tannlegekontor, fedevareforretning og telegrafekspedisjon i det gamle, gjenskapte bymiljøet, og nå er det like før den lille, tette sentrumsbebyggelsen får sitt eget apotek.

Opprinnelig miljø

- Det er også på tide, innrømmer museumsdirektør Petter Søholt, som forteller at Løveapoteket ble flyttet fra sin gamle plass i Kongens gate 6 i 1937. Målet har siden vært å gjenskape det gamle apoteket i bygningen, men det har altså tatt veldig lang tid. Mye av det gamle apotekinteriøret har vært lagret i bygningen, men først nå vil det bli tatt i bruk igjen og satt inn i sin gamle sammenheng, i det opprinnelige utsalget, officinet, i første etasje, til venstre for inngangen. I dette rommet handlet trondhjemmerne medisin i nærmere 170 år fra apoteket sto ferdig rundt 1770.



Men folkemuseet har mer apotekhistorie på lager, og hele denne, nordre, delen av bygningens første etasje er satt av til farmasøytisk historie. Hver torsdag samles fire pensjonerte apotekere for å ordne opp i gamle medisinflasker, produksjonsutstyr, protokoller, bøker og mange andre ting. Mye av dette passer godt til å gjenskape et apotekmiljø 70-80 år tilbake i tid, mens andre gjenstander og effekter vil komme godt med i en permanent apotekutstilling, som skal vise utviklingen i bransjen gjennom flere hundre år.

Fikk aotekinnredning

- Her har vi f.eks. en giftprotokoll påbegynt i 1814, og her er en godt over hundre år gammel boks av tre, sier Liv Olsen, som sammen med Vigdis Midtbust og Jan Bendik Hestad, utgjør apotekerteamet denne torsdagen. I tillegg er Margrethe Eriksmoen også vanligvis med på det forberedende fagarbeidet i folkemuseets tekniske avdeling på Sagvollen.



Apoteksamlingen omfatter en rekke ting også fra andre medisinutsalg i Trondheim og i Trøndelag for øvrig. For et par år siden fikk museet den godt bevarte innredningen fra Apotek Ørnen i Innherredsveien i gave fra kjøpmann Trond Lykke, og dette ga noe av det avgjørende støtet til at det ble fortgang i planene for Løveapoteket.

- Den store forskjellen på et apotek før og nå er egen produksjon av medisin. For ikke så alt for mange år siden laget vi halvparten av den medisinen vi solgte, mens alt i dag kommer ferdig til apoteket. På denne måten sørget det enkelte apotek tidligere selv for å velge emballasje, flasker og krukker, og satte etiketter på etter hvert som de ulike beholderne ble tatt i bruk. Det fantes kataloger med etiketter, som kunne bestilles etter behov, forteller Jan Bendik Hestad, som har hatt et annet av byens tradisjonsrike apotek, Svaneapoteket, som sin arbeidsplass.

Historisk utstilling

Løveapoteket var det første apoteket i Trondheim, etablert så tidlig som i 1661, øverst i Apotekerveita, daværende Bredegate. Dette medisinutsalget ble kjøpt av apoteker Otto Sommer i 1745, som oppførte den nye store bygningen på tomten omkring 1770, med fasade mot Kongens gate. Løveapoteket var byens eneste apotek til 1813, og virksomheten i gården fortsatte til 1936, da utsalget ble flyttet til Telegrafgården på hjørnet av Kongens gate og Nordre, mens den gamle apotekgården ble revet til fordel for det nye Telegrafbygget. Denne historien og mye mer av byens apotekhistorie, vil bli fortalt i den utstillingen, som altså skal være ferdig til neste år. Kanskje får en da også svar på spørsmålet hvorfor flere av apotekene i Trondheim fikk dyre- og fuglenavn, oppkalt etter ørn og svane, løve, hjort og elefant. Kanskje kan det også bli en smak fra en krukke merket «Pulvis digestivus», skjønt et rødt kors på etiketten tyder på at her skal man være forsiktig med doseringen. Det er nok bra at fagfolk er kommet inn for å sette ting på plass, giften helst på øverste hylle.



Erfarne apotekere arbeider med et historisk apotek i Løveapoteket, et hus som har ventet på medisin i nesten 70 år. Fra venstre Vigdis Midtbust, Jan Bendik Hestad og Liv Olsen.Giftsalg. I denne protokollen ble det ført oversikt over utsalg av gift på Løve-apoteket fra 1814.Apotekene produserte selv sine salver, miksturer og piller. Etiketter til esker, krukker og glass ble bestilt ut i fra slike kataloger, enten det var den farligste gift, kinin eller jerntabletter.
På forsiden nå