– Når etniske nordmenn rømmer fra landbygda for å søke et sosialt miljø i byen, så isolerer vi asylsøkere på usentrale mottak. Her er miljøene ofte konservative og svært gjennomsiktige. Det som skjer er at de tvinges inn i skapet igjen, sier leder Mats Kirknes i Skeiv Verden Trondheim.

Det flerkulturelle nettverket for homofile, lesbiske, transpersoner og bifile mener homofile asylsøkere bør flyttes fra bygdemottak til byene for å unngå isolasjon og stigmatisering.

– Vanskelig å være åpen

Nettverket bistår asylsøkere fra distriktet som søker UDI om overføring til Trondheim eller større mottak, ved å skrive et støtteskriv til deres søknad. Kirknes sier fire homofile og lesbiske de har hatt kontakt med er blitt hørt de siste to årene, og overflyttet til byen. Like heldig har ikke afrikanske Julius vært. Etter to år i Trondheim ble han overført til et mottak i utkanten av Trøndelag, der han nå deler et lite rom med en annen asylsøker.

– Stedet er forferdelig. Jeg er isolert fra nettverket mitt i byen, og redd for hva som skjer dersom de finner ut om min legning. Jeg bor sammen med muslimer, og det har skjedd at jeg har måttet være forsiktig når jeg bruker pc fordi de har sett meg over skulderen, sier han.

Denne uken er han i Trondheim i forbindelse med Trondheim Pride-festivalen. Mens homofile og transseksuelle feirer fem skeive dager med alvor og festligheter, holder mange fortsatt sin legning skjult.

Avviser

Skeiv Verden er klare over at de fleste asylsøkere gjerne vil bosettes på større og mer sentrale mottak, og har også avvist å skrive støttebrev for personer som de mistenker vil til byen av andre årsaker enn trygghet. Men Julius forsøker de å hjelpe.

– I flere land er homofili en dødssynd. Det å bo i et lite og tett miljø og skjule legningen over tid kan rett og slett være helseskadelig, mener Mats Kirknes.

Homofili kan vektlegges

Siden 2007 har 28 av de 93 personene som har søkt om asyl basert på seksuell forfølgelse fått opphold.

Regiondirektør Rune Vordahl for UDI i Midt-Norge opplyser at asylsøkere generelt har anledning til å søke om å bytte asylmottak.

– Vi vurderer hvert enkelt tilfelle i forhold til situasjon til beboeren og omstendighetene rundt, skriver regiondiktøren i en e-post til Adresseavisen.

De aller fleste ønsker å overføres til større byer. I Trondheim er det imidlertid kun ett ordinært asylmottak og begrenset med plasser. UDI vektlegger som hovedregel at asylsøkeren har familie, slektninger, jobb- eller studietilbud i nærheten av mottaket vedkommende ønsker å flytte til. Det vektlegges også om søkerne er nasjonalt og språklig isolert på mottaket de ønsker å flytte fra.

– Likevel kan vi i særskilte tilfeller vektlegge andre hensyn ved vurdering av flytting. Det kan for eksempel være at personen er homofil og har spesielle grunner til å ønske å flytte fra mottaket han eller hun bor på. Da tar vi også støttebrev og liknende til orientering, opplyser Vordahl.

UDI har ikke tall på hvor mange som har oppgitt homofili som årsak for flytting.

– Ekstra utsatt

Mottaksleder Gunn Hilde Garte i Trondheim vet om flere asylsøkere som har følt seg truet på asylmottak.

– Vi har blant annet fått to lesbiske beboere tilsendt fra et annet mottak. De ønsket å bo i en større by og ha litt mer privatliv. Så har vi en annen ung mann som ikke torde å bo sammen med andre fra sin egen nasjonalitet. Han følte seg trakassert, og følte seg truet av noen han delte kjøkken og ba med. Vi fant et annet sted han kunne bo, sier Garte.