Orgelstrid fra første stund

Den pågående orgelstriden i Nidarosdomen er ikke noe nytt fenomen. Allerede for 75 år siden skapte Steinmeyerorgelet sterke motsetninger i Trondheim.

Saken oppdateres.

Orgelet ble anskaffet til Olavsjubileet i 1930, og straks det kom på plass i kirkens nordre tverrskip, vakte det både begeistring og forargelse, skriver Bjørn Kåre Moe i skriftet «Orgler i et skyggeland», utgitt av Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.

Monstrum

Domorganist Kristian Lindemann var strålende fornøyd etter å ha traktert instrumentet. I Adresseavisen derimot hadde pipen en annen lyd. Avisen karakteriserte orgelet som «Domkirkens monstrum». Det var jo på størrelse med et treetasjes hus, ble det hevdet.

Kanskje var dette oppslaget årsak til at orgelet noen uker senere mistet sitt ryggpositiv. Det lille orgelhuset i galleribrystningen var langt på vei ferdig, men i midten av mai 1930 ble det plutselig tatt ned og pipene plassert inne i orgelet.

Med sine 127 stemmer var orgelet virkelig blant de store i verden. Det ble bygget av det berømte firmaet Steinmeyer&Co i Bayern, og etter at det var fraktet til Norge, presterte det også å skape strid mellom to departementer!

Krevde 30 000 i toll

Instrumentet ble forvaltet av Kirkedepartementet etter at det var gitt som gave til den norske stat av den utvandrede trondhjemmer Elias Cappelen Smith og andre bideragsytere. Men Finans- og tolldepartementet ville likevel beregne toll på det importerte orgelet. Regningen lød på hele 30 000 kroner og ble sendt til Kirkedepartementet, som kviet seg for å betale. Det dreide seg tross alt om et stort beløp etter datidens målestokk.

Finansministeren la ikke skjul på at han hadde lyst på beløpet, men siden det dreide seg om en gave, var det påfallende at staten attpåtil skulle tjene penger på det! Derfor ble kravet frafalt - gjennom en kongelig resolusjon.

Helge-domen

Etter jubileet i 1930 overtok Helge Thiis som domkirkearkitekt. Han hadde, ifølge Bjørn Kåre Moe, et nytt syn på kirken. Arkitekturen - og ikke liturgien - skulle være normgivende, og det ble skjebnesvangert for orgelet. Thiis mente at plasseringen i tverrskipet var en «forbytelse mot kirkens arkitektur» - til tross for at det samme tverrskipet var riktig sted ifølge interiørplanen, som Stortinget hadde vedtatt i 1929.

Og Thiis' ord var nærmest lov, for i domkirkemiljøet ble kirken omtalt som «Helges katedral» - eller «Helge-domen», som billedhugger Stinius Fredriksen uttrykte det. Thiis ville ha orgelet flyttet til veggen under Rosevinduet i skipet mot vest, og i 1962 var ommøbleringen et faktum. Det førte imidlertid til en kraftig nedbygging av orgelet, som mistet en rekke stemmer - til tross for at både orgelbygger Steinmeyer og norske orgeleksperter advarte mot slike inngrep.

Strippet for fasaden

I 1993 ble orgelet under Rosevinduet strippet for fasaden det hadde hatt siden 1930. Fasaden tilhørte opprinnelig Wagnerorgelet som var ferdig restaurert i 1995, og som da fikk tilbake sin gamle «drakt». Det førte til at Steinmeyerorgelet stod igjen nakent og avkledd, og alle syntes å være enige om at også dette instrumentet fortjente en gjenreisning. En av landets fremste eksperter, orgelbygger Nils H. Torkildsen, gikk så langt som å hevde at en restaurering av Steimmeyerorgelet ville være «langt mere unik i verdenssammenheng enn Wagnerorgelets restaurering».

Forfallent

Men til tross for flere komiteer og mange forsikringer er intet blitt gjort. Det sjeldne og klangfulle instrumentet er i dag så forfallent at det kan bryte sammen når som helst - gjerne midt under en bryllupsmarsj. Bjørn Kåre Moe, som gjennom en årrekke har beskjeftiget seg med instrumentet, både musikalsk og historisk, etterlyser nå handling.

Mars 1930. Steinmeyerorgelet settes på plass i nordre tverrskip i Nidarosdomen.
På forsiden nå