Adresseavisen brøt ikke god presseskikk

Saken oppdateres.

Klagen gjelder samme nyhetsartikkel i Adresseavisens papir-og nettutgave, der en frifinnende juryavgjørelse i en incestsak i Frostating lagmannsrett dagen før, blir omtalt. Klageren, bistandsadvokaten pva. av moren til jenta i saken, mener oppslaget innebærer et åpenbart presseetisk overtramp. Hun anfører at artikkelen er usaklig, og at avisen kun lot den ene av sakens parter få uttale seg om dommen. Hun mener avisen kun bygger på muntlig informasjon fra forsvareren i saken, og at gjengivelsen av dens faktum dermed er direkte fortegnet. Klageren hevder også at avisen ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til hvilke konsekvenser oppslaget kan ha for jenta.

Adresseavisen avviser klagen, og benekter at eneste kilde var forsvareren i saken, men vil av hensyn til kildevernet ikke avsløre de andre kildene. Avisen understreker videre at når klienten til forsvareren blir frikjent i lagmannsretten, etter først å ha blitt dømt i tingretten, var det naturlig å få en kommentar fra ham. Avisen mener bistandsadvokaten ikke kan påberope seg et krav om å få forelagt disse uttalelsene før publisering. Det trekkes frem at dersom klageren hadde tatt kontakt etter oppslagene, ville hun selvsagt ha kommet til orde. Når det gjelder dekningen av faktum i saken, viser avisen til at dette bygger på opplysninger i dommen fra tingretten. Avisen legger til at ingen som kjente til denne saken, kunne ut fra reportasjen identifisere jenta eller familien.

Pressens Faglige Utvalg mener Adresseavisen var i sin fulle rett til å omtale den frifinnende juryavgjørelsen, men henviser til en tidligere prinsipputtalelse, der det understrekes at incestsaker bør omtales på en så nøktern og skånsom måte at de berørte ikke påføres nye og unødige lidelser.

I det påklagede tilfellet kan utvalget ikke se at avisens gjengivelse av saken gir et misvisende bilde, og finner at den i tilstrekkelig grad har synliggjort sitt kildegrunnlag. Utvalget anser at oppslagets innhold og presentasjon er i samsvar med presseetikkens aktsomhetskrav i rettsreferater og saker der mindreårige er involvert.

Utvalget vil videre på generelt grunnlag vise til Vær Varsom- plakatens punkt. 4.14, som understreker at når det fremsettes sterke beskyldninger i pressen, skal de som utsettes for dette, så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse. Selv om avisen med fordel også kunne ha gitt den annen part i saken mulighet til å komme samtidig til orde, mener utvalget det her ikke forelå et angrep som påla avisen noen presseetisk plikt til samtidig imøtegåelse.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Adresseavisen ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. mars 2006 Odd Isungset, Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller

På forsiden nå