- De vet ikke om alt jeg har vært med på, sier mannen, som nå er i 90-årene.

Mandag lanserer forfatter og NRK-journalist Eirik Veum sin første bok i serien «Nådeløse nordmenn». I boka offentliggjør han for første gang navn på alle nordmenn som arbeidet i Statspolitiet under andre verdenskrig. Navngitte nordmenn blir knyttet til bestemte henrettelser og torturavhør.

- Mye av ondskapen under krigen var også norsk. Jeg vet at boka er kontroversiell, og jeg venter sterke reaksjoner, sier forfatter Veum.

- Vil stanse boka

Adresseavisen møter en av dem som blir navngitt i hans hjem et sted i Trøndelag. Det er en aldrende mann som åpner døra. På veggene inne i stua henger bilder av barn, barnebarn og oldebarn. Det er snart 65 år siden han fikk dommen på flere års tvangsarbeid i landssvikoppgjøret. Siden har han jobbet for å starte et nytt liv, og bygge en fremtid for kona og barna.

- Det som står i boka er bare negativt. Det er ikke nevnt at jeg kjempet på norsk side i krigen i 1940. Jeg skal prøve å få den stanset, sier statspolitiveteranen.

Mannen ble medlem av Nasjonal Samling i ung alder. Han mener han ikke gjorde noen viktig innsats i perioden han fikk lønn fra Statspolitiet.

- Quisling var egentlig god

- Jeg unnlot å jobbe med enkelte saker av hensyn til de det ville gå utover. Under hele krigen jobbet jeg for Norges interesser. Jeg var imot den tyske nazismen, men støttet Nasjonal samling, hevder mannen.

Han forteller blant annet om møter under krigen med Vidkun Quisling og Statspolitiets siste leder Henrik Rogstad.

- Rogstad var bare dum, men Quisling var egentlig en god mann, mener den tidligere NS-mannen.

- Helt vanvidd

Han beskriver seg selv som samfunnsengasjert, og sier han reagerer på at Hadia Tajik ble Norges første muslimske statsråd. Nå frykter mannen at resten av livet er ødelagt. I boken «Nådeløse nordmenn» står han nemlig oppført med fullt navn og fødselsdato. I tillegg refereres det til dommen i landssvikoppgjøret. Mannen ønsker å være anonym i avisen, fordi flere i familien hans ikke kjenner hans bakgrunn.

- At jeg skal plages av fortiden min 70 år etter er helt vanvidd. Om folk jeg kjenner leser denne boka, taper jeg ansikt. Det er langt fra alle i familien som kjenner min NS-bakgrunn. I dag ser folk på meg som en hjelpsom mann. Jeg har sikkert ikke så lang tid igjen, men resten av livet mitt er ødelagt om folk jeg kjenner leser boken, mener han.

Les mer i dagens papirutgave av Adresseavisen.