Siste nummer av det prestisjetunge forskningstidsskriftet Nature spanderer syv sider på presentasjonen av nyheten fra miljøet rundt professorparet May-Britt og Edvard Moser.

Dypere forståelse

Trondheimsforskerne er fra før kjent for å ha oppdaget at rotter har et innebygd kart som de navigerer etter. Nå har de funnet ut hvordan hjernecellene samarbeider for å navigere effektivt. Dette har forskerne kommet frem til ved å registrere den elektriske aktiviteten i hjerneceller i enthorinal cortex hos rotter som løper rundt i laboratoriet.

Uavhengige kart

Forskerne har avslørt at nervecellene er organisert i moduler som håndterer de ulike kartene og ulike målestokkene. De forskjellige modulene er aktive samtidig, men uavhengig av hverandre. Det betyr at rottehjernen har et svært høyt antall kombinasjonsmuligheter. Dette har fått forskerne til å tenke på om hukommelsen kan ha en lignende arkitektur.

Viktigste funn siden 2005

Edvard Moser mener at vi mennesker har de samme grunnleggende hjernefunksjonene som rotta.

– Jeg vil kalle dette vårt viktigste funn siden påvisningen av gittercellene i 2005, sier professor Edvard Moser ved Senter for hukommelsebiologi, Kavli-instituttet ved NTNU. Gittercellene er de som danner de mentale kartene i hjernen.

May-Britt og Edvard Mosers medforfattere til Nature-artikkelen er Hanne og Tor Stensola, Trygve Solstad og Kristian Frøland.

Utstyret på hodet til rotta Blackie registrerer den elektriske aktiviteten i hjernen. Foto: GLEN MUSK
Stipendiatene Hanne og Tor Stensola sammen med Edvard og May-Britt Moser i rottelabben. Foto: GLEN MUSK