Feilmedisinerte klager ikke

Få pasienter klager til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) på skader de har fått ved feilmedisinering. Og blant dem som klager, får bare hver fjerde medhold.

  Foto: Ivar Mølsknes

Saken oppdateres.


Det viser en fersk undersøkelse fra NTNU, publisert i dagens utgave av Tidsskrift for Den norske legeforening.

-Funnene kan tyde på at muligheten for å søke erstatning gjennom NPE underkommuniseres til pasientene, sier Lars Slørdal, professor ved Institutt for laboratoriemedisin ved NTNU.

Han står bak undersøkelsen, sammen med medisinstudentene Mari Baardseth og Ellen Lynghei ved NTNU, seniorrådgiver Sølvi Flåte i NPE og professor ved NTNU, Olav Spigset.

De har gjennomgått hvilke legemidler og hvilke skader som ble klaget inn til NPE i perioden 2003–2009.

- Det er første gang klagetallene fra NPE for legemiddelskader er blitt analysert, sier Slørdal.

Få får medhold

Skal man ha krav på erstatning fra NPE, må de medikamentelle bivirkningene ha gitt en vedvarende og ikke påregnelig skade med et visst omfang.

Av dem som klager, er det bare en fjerdedel som får medhold. Hvorfor medholdsprosenten er så lav går ikke undersøkelsen inn på i detalj.

- I over halvparten av sakene ble det konkludert med at det ikke forelå noen bivirkning, og en stor del av de reelle bivirkningssakene ble avvist fordi bivirkningene var forbigående eller ble vurdert som ulemper som måtte tåles, sier professoren, og legger til:

- Dette er en deskriptiv studie, som i prinsippet vil si at vi har telt «klinkekuler». Hva som skjuler seg bak tallene vet vi derfor ikke.

Men noen trender ser forskerne.

- I 2004–2005 var det mye oppmerksomhet rundt det betennelsesdempende legemidlet Vioxx, som kunne gi alvorlige bivirkninger som hjerteinfarkt, hjertestans og hjerneslag. Pasienter som fikk hjerteinfarkt ble oppfordret til å klage, og oppfordringene ble både fulgt og resulterte i erstatning, opplyser han.

Motsvarende får pasienter som mener de har fått bivirkninger av legemidler mot psykiske sykdommer sjeldnere medhold.

- Dette er en pasientgruppe som trolig har større vansker med å snakke sin sak, og de har dessuten ofte et komplekst sykdomsbilde der grenseoppgangen mellom bivirkninger og sykdomssymptomer ikke alltid er enkel, sier Slørdal.

Plikt å informere

Når pasienter påføres en alvorlig skade eller komplikasjon etter medisinsk behandling, har helsepersonell plikt til å informere pasientene om klageadgangen. For at flere pasienter skal få sine rettigheter, mener Slørdal at helsepersonell må bli mer bevisst denne informasjonsplikten.

- Som yrkesgruppe er vi nok både redde for å begå og for å innrømme feil. Gjennom å holde tilbake feil gjør vi likevel både oss selv og pasientene en bjørnetjeneste, sier Slørdal, som mener at åpenhet rundt feil er et av de viktigste tiltakene for å hindre at feilene gjøres igjen. Her har helsepersonell og pasienter et interessefellesskap som vi må utnytte bedre, mener han.

Legemiddelskader er vanlig, og er ofte en viktig dødsårsak i vår del av verden.

- Helsepersonell må bli åpnere om dette, og vi må bli flinkere til å informere pasientene om klageadgangen. Da kan vi kanskje også få en erstatningsordning som fungerer bedre, avslutter Slørdal.

På forsiden nå