Høsten 2011 startet Tina Marie Asphaug (24) fra Trondheim frivillighetsorganisasjonen «Amadia International».

Hun ønsket å rette seg mot barnehjem i Russland som ikke var statlig støttet, og var blitt «glemt». Derfor strikket hun babyklær og sendte dem av gårde.

Stor pågang

Da flere barnehjem tok kontakt for hjelp ble pågangen for stor, og arbeidet ble for mye for én person. Etter å ha jobbet alene i fire måneder, fant hun ut at det var på tide å starte opp et nasjonalt team.

- Begynner du å hjelpe én, vil andre ha hjelp. Derfor måtte jeg annonsere at jeg trengte hjelp og flere kontakter. Mange meldte seg som frivillige, og vi kunne starte arbeidet i flere land, sier hun.

I dag består organisasjonen av 38 ildsjeler fra hele landet.

Grusomme historier

Nå driver Asphaug organisasjonen på fulltid, samtidig som hun studerer organisasjon og ledelse ved Trondheim Økonomiske Høgskole. I tillegg har hun en datteren Vanessa. Hun sier at arbeidet til tider har vært tøft.

- Det går mye mer innpå meg etter at jeg ble mor. Da klarte jeg å distansere meg. Når jeg nå hører om grusomme barnehistorier blir alt mye mer personlig.

Organisasjonen, med base i Trondheim, jobber nå med å bistå personer i 37 land. Til sammen har de hjulpet cirka 70 000 barn, ungdommer og familier.

- I land hvor vi har egne lokale team har vi også fadderordninger. Da støtter vi barna slik at de kan gå på skole, og komme seg bort fra gata. Vi støtter dem også med mat og medisiner, sier hun.

Flere prosjekter

I tillegg til fadderordningen, jobber de nå med å bygge et barnehjem i Sierra Leone.

- På grunn av borgerkrigen som har herjet landet, er det mange foreldreløse barn der. Derfor falt det helt naturlig for oss å bygge et barnehjem der.

I byen Kasese i Vest-Uganda, driver organisasjonen et skole- og barnesenter for 700 barn. Her blir barna tilbudt skolegang, vaksiner, tre måltider om dagen og medisiner. Organisasjonslederen sier de nå jobber på spreng med å samle flere faddere til skolen. På skolen har det den siste tiden oppstått problemer.

Skaffet sikkerhetsvakter

- Barnesenteret ligger helt nede ved grensen til Kongo. Det har vært mye ustabilitet i området, og det har ført til at 400 elever ikke tørr komme tilbake til skolen.

I desember valgte hun derfor å reise ned til Uganda. Oppgaven var å sikre barna og få dem tilbake til skolebenken. Det ble også skaffet sikkerhetsvakter som skulle passe på barnas sikkerhet. Hun sier hun var veldig nervøs for å reise ned. Hun ikke visste hva som ventet dem.

- Når jeg gikk inn på skolen løp det 400 barn mot meg og ropte «Mamma Tina». Da forsvant frykten, sier hun.

Satser i Norge

Nå har lederen rettet blikket mot Norge. Blant annet deler de ut klær, sko og leker til forskjellige asylmottak og sykehus. Nå ønsker hun at flere frivillige skal melde seg inn i organisasjonen.

- Nå skal jeg skal holde enda flere foredrag, og skaffe enda flere frivillige.

Hun klager heller ikke over at det er ulønnet arbeid.

- Vi jobber jo alle frivillig. Men lønnen vi får i form av alle de friske og sunne barna rundt om i verden slår all form for pengelønn, avslutter hun.