Ferdselen i det travle krysset midt i Trondheim sentrum har dermed pågått lenger enn noen har ant.
- Her har det vært folk i lang tid før byen ble grunnlagt, sier arkeolog Chris McLees i NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforskning), som graver parallelt med gravemaskinene i krysset. Han regner ikke med at de funnene som gjøres på stedet vil forsinke arbeidet med Prinsenkrysset, som blir byens nye bussknutepunkt fra august.
I et 1,5 meter dypt hull på anleggsområdet i krysset står McLees på et kulturlag som han antar er fra 500-600-tallet. Det vil si fra merovingertid, nesten 500 år før byen oppsto.
Nå er Prinsenkrysset stengt
Tidlige spor
- Her har vi funnet trekull og kokestein som tydelig har vært brukt til matlaging. Kokegropen ligger sikkert like i nærheten og er sannsynligvis av samme alder som gropene som ble funnet og datert i Residencekvartalet i 2009. På denne måten satte folk de første tydelige sporene etter seg. Snart sådde og høstet de på dette stedet og i området omkring. Det ser vi i det neste kulturlaget, som består av ompløyet sandjord i 30-40 centimeter tykkelse. Dette er dannet gjennom vikingtid og inn i middelalderen, da byen etter hvert vokste frem lenger øst på Nidarneset, forteller Chris McLees på den cirka 5 x 5 meter store biten av forhistorisk åker, i kort avstand fra hjørnet av Arbeiderforeningen.
De arkeologiske utgravningene startet 8. april og har allerede avdekket flere mindre felter der grunnen har ligget urørt siden middelalder og førkristen tid.
Klarere bilde
- Det er ikke så store biter vi finner, men likevel nok til at vi kan danne oss et bilde av tidlig bruk og den videre utviklingen. Vi vet fra tidligere utgravninger at store deler av Nidarneset var oppdyrket i tidlig tid, og dette gir oss et klarere bilde, sier McLees. Han ser for seg at jordbruket ble drevet fra en gård som lå noe lenger mot sør, omtrent der publikumsbygget på Vestfrontplassen står i dag. På Kalvskinnet er det tidligere funnet graver fra merovingertid, som også kan skrive seg fra denne gården.
Utgravningene i Prinsenkrysset har i tillegg til sporene fra tidlig tid, gitt enkelte signaler om den første bymessige bruken av området. Det er blant annet funnet spor etter Geilan, det vil si forløperen til Kongens gate.
- Denne veien har ligget nokså nær husrekken på sørsiden av dagens Kongens gate og hatt et dekke av hardpakket grus, sier McLees, som også har noe nytt å fortelle om tiden etter Cicignons regulering av byen i 1681.
Nytt om Kongens gate
- Vi har funnet noen spor av den første bebyggelsen etter 1681, og mye tyder på at gaten ble anlagt smalere enn det var forutsatt i reguleringsplanen, opplyser Chris McLees.
Sammen med sin kollega i NIKU, Anna Petersén, vil han fortsette arbeidet utover våren og sommeren og håper på å avsløre mer av byens tidlige historie. Prinsenkrysset ligger egentlig utenfor den grensen som Riksantikvaren har trukket for middelalderbyen - og dermed utenfor NIKUs egentlige ansvarsområde. Likevel er arbeidet overlatt til NIKU-arkeologene, noe Chris McLees er glad for.
- Det er vi som kjenner Midtbyen og lettest kan sette det vi finner her i sammenheng med tidligere resultater, sier han.