Arkitekt i tredje generasjon

Arkitektprofesjonen har gått i arv i familien Guldahl i Trondheim. Lars Axel Guldahl utøver faget i tredje generasjon, godt over 100 år etter at bestefaren Axel Guldahl senior tegnet sine første hus i Trondheim.

Saken oppdateres.

Faren Axel Guldahl junior satte også sine markante spor i løpet av de cirka 40 årene han var aktiv i byen. I de siste 25 årene har Guldahl nummer tre gjort sitt - og sørger med nye prosjekter på tegnebrettet for at den lange tradisjonen fortsetter.

Flere sønner har på samme måte fulgt i opphavets fotspor i arkitektbyen Trondheim. Men tre generasjoner på rad er likevel spesielt.

- Jeg vet i hvert fall ikke om andre, sier Lars Axel Guldahl. Uvanlig er kanskje også den lange tidslinjen mellom første og tredje generasjon i denne familien. Axel Guldahl senior ble født så tidlig som i 1866. Med et relativt betydelig sprang i alder mellom far og sønn er det ikke blitt noen direkte videreføring av arkitektpraksis, kontor eller firmanavn.

- Far var ikke mer enn 16 år da hans far døde, så der ble det naturlig nok et brudd. Nesten på samme måte var det i forholdet mellom far og meg, ettersom han var 46 da jeg ble født og over 70 da jeg var ferdig utdannet. Det var aldri forventet at jeg skulle ta over hans praksis, og jeg kan vel heller si det sånn at jeg ikke akkurat ble rådet til å velge samme yrke, sier Lars Axel Guldahl, som i dag er innehaver av arkitektfirmaet Schjetlein og Tønseth sammen med sin kollega Leif Bårdstu.

I tillegg til faren og bestefaren fantes det i familien også en onkel som var arkitekt, farens yngre bror Erik Guldahl. En viss påvirkning fra miljøet kan det slik ikke nektes for, men dagens arkitekt Guldahl mener at yrkesvalget også kan skyldes en viss åre i familien, et tegnetalent som i hvert fall tidligere var et nyttig utgangspunkt i dette faget. Ifølge arkitekturskribenten Ingrid Pedersen, søster av Sverre Pedersen, var den tyskutdannede Axel Guldahl senior en av Berlins fineste arkitekturtegnere, med et ry som holdt seg i årtier etter at han var reist fra byen. Et eksempel på tegnebegavelsen kan man i Trondheim se i Norlis bokhandel (tidligere Mox-Ness) i Mathesongården, der Guldahls perspektivtegning av gården henger i trappen opp til andre etasje. Denne tegningen ble utført på oppdrag fra gårdens arkitekt, Karl Norum, slik at det nok ikke «bare» var i Berlin at Axel Guldahl hadde ry for sin tegneferdighet.

Axel Guldahl senior

Arkitekttradisjonen i familien Guldahl går tilbake til 1887 da den første Axel Guldahl ble uteksaminert ved den tekniske høyskolen i Charlottenburg i Berlin. Fra Trondheim hadde han eksamen fra katedralskolen og ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1885, samt praksis hos byens kjente byggmester Gustav Olsen. Etter studiene ble Guldahl værende i Berlin og drev egen praksis der i åtte år. Flere villaer i Steglitz, bolighus i Vest-Berlin, et gods og et hotell i Posen og en katolsk kirke i Bayern skal ifølge Ingrid Pedersen være blant det han tegnet i sin tyske periode. En del spor av dette arbeidet finnes i det arkivet etter bestefaren som Lars Axel Guldahl har tatt vare på, men der det først og fremst ligger tegninger fra 25 års meget aktivt arbeid i Trondheim.

I 1897 var Axel Guldahl tilbake i hjembyen og fikk raskt betydelige oppdrag. Det første som ble reist etter hans tegninger her, var Fjellseter turisthotell i 1897. Oppe på Fjellseter fant han det passende med dragestil, den norske varianten av sveitserstil, mens han til andre prosjekter hentet impulser fra andre steder og epoker, som arkitekter i hans generasjon gjerne gjorde. Lærerskolen på Levanger (1900) var for eksempel inspirert av hollandsk tradisjon, Huitfeldts palé i Kjøpmannsgata (1900) ble reist i typisk berlinerrenessanse, Thomas Angells Hus ombygd i nybarokk (1903), to murvillaer i Eirik Jarls gate på Øya (1905) ble gitt klare trekk av jugend, og kraftstasjonen i Nedre Leirfoss (1908) fikk preg av middelaldersk borgarkitektur, mens større private villaer, blant annet for skipsreder Bachke i Sverres gate (Harmonien), for konsul Kjeldsberg i Osloveien og fylkesmannsboligen i Steinkjer ble bygd med klare aristokratiske forbilder, fra både tysk og engelsk arkitektur.

Etter en gjennomgang av bestefarens arkiv av tegninger, dokumenter og papirer har Lars Axel Guldahl satt opp en liste over 76 gjennomførte byggeprosjekter signert Axel Guldahl sr., hovedsakelig i Trondheim og Trøndelag, men også noen i Oslo, Nord-Norge og Sverige. Det siste han tegnet var Statsarkivet i Trondheim, som han ennå ikke hadde fullført da han døde i 1921, ikke mer enn 55 år gammel.

Axel Guldahl junior

Mens faren hadde stått i en tradisjon der ulike stilarter og arkitektoniske uttrykk kunne brukes etter behov, kom Axel Guldahl junior inn i faget på en tid da én bestemt stil var på vei inn som den dominerende. Med studieår på NTH i siste halvdel av 1920-tallet og eksamen i 1928 fikk han naturlig nok funksjonalismen under huden og kom som praktiserende arkitekt til å arbeide konsekvent i dette formspråket. Men i slutten av 20-årene så han ikke de store mulighetene i hjembyen, der byggeaktiviteten lå på et labert nivå. Han dro derfor til Stockholm og arbeidet en tid hos Stadsarkitekten der, før han fortsatte hos Blakstad og Munthe-Kaas i Oslo, med retur til Trondheim igjen i begynnelsen av 30-årene. Her ble han kompanjong med en eldre arkitekt, Harald Høye, og markerte seg tidlig med to private villaer i Sverres gate 2a og 2b, bygd for skipsreder Bachkes døtre og respektive svigersønner, det vil si advokatene Bauck og Dessen. Senere i 30-årene tegnet Guldahl flere av de tidlige funkisvillaene i Trondheim, og av større bygg, blant annet Vestråt (senere Ambassadør Hotel) i Elvegaten.

- Også far hadde en stor produksjon, med særlig mange prosjekter etter krigen, sier Lars Axel Guldahl, som først under gjennomgang av arkivet etter faren har fått en oversikt over hvilke bygninger han sto bak. I tidlig etterkrigstid var det blant annet Brannstasjonen i Søndre gate og Bilhuset i Kjøpmannsgata, med tilhørende parkeringshus i bryggegata, det siste et tidlig eksempel på en bevisst tilpasningsarkitektur i Trondheim. Ringve gymnas var også et betydelig oppdrag i 50-årene. Som faren tegnet han også i Bymarka, nærmere bestemt Elgsethytta, og han var i alle år en populær villaarkitekt, særlig for byens bedrestilte borgere. Guldahls eneboliger har slik et visst eksklusivt preg, enten de ligger i Steinberget, på Sverresborg, Ferstad, Ugla eller Lade.

- Men enebolig for seg selv tegnet han først i 1966, sier Lars Axel Guldahl, som i dag har overtatt dette huset på Storhaugen. Axel Guldahl jr. var aktiv som arkitekt frem til 1978 og hadde tilbygget til Misjonshotellet (Hotel Augustin) mot Kongens gate som sitt siste større prosjekt.

I tredje generasjon

Lars Axel Guldahl fulgte, nokså ubevisst, farfarens eksempel og tok sin arkitektutdannelse utenlands, med eksamen fra England i 1976. Som både farfar og far vendte han hjem til Trondheim, der han først arbeidet hos Schjetlein og Tønseth, som den gang var et større arkitektkontor med oppdrag blant annet for Norsk Skog, deretter hos arkitekt Per Olav Voll, før han kom tilbake til det første firmaet for godt. Mye har endret seg siden de to foregående generasjonene, selv om han slår fast at utgangspunktet nå som før er de enkle skissene.

- Arkitektkontoret er nok blitt mer homogent enn før, da driveren av kontoret gikk rundt til sine ansatte og korrigerte ved hvert tegnebrett. I dag er det etablert mange store arkitektkontorer, samtidig som det ofte er slik at den enkelte arkitekt tegner langt mer i antall kvadratmeter enn tidligere. Ved vårt tomannskontor har vi for eksempel i løpet av de senere årene tegnet et 4500 kvm stort tilbygg til Direktoratet for naturforvaltning på Tunga, kantinebygget ved NGU på Østmarkneset og arbeider for tiden med psykologibygget på Dragvoll. På den andre siden tar vi også på oss mange små oppdrag, som eneboliger, tilbygg og rehabilitering. En annen forskjell er at de gamle arkitektene, faktisk helt opp i 70-årene, gjennomtegnet prosjektene i langt større grad, mens vi i dag har et stort tilfang av fabrikkfremstilte komponenter, sier Guldahl, som også har utført en rekke arkitektoppgaver på Oppdal. Der har han også i de optimistiske tidlige 80-årene vært med å tegne flyplass og -terminal, et prosjekt som så mye annet ble skrinlagt da den økonomiske nedgangen kom mot slutten av det tiåret. Dette krakket førte også til et annet stort arbeid han var med på, ble puttet i skuffen, IKUs 15 000 kvm store forskningsanlegg ved Lerkendal.

- Det er slikt en må regne med som arkitekt, at det svinger, sier Lars Axel Guldahl, som kanskje ikke minst av den grunn ikke ser det som noen tragedie at den ubrutte familietradisjonen ser ut til å stoppe med ham. Hans egne barn, en sønn og en datter, har i stedet valgt fag som økonomi og grafisk design.

Det store parkeringshuset i bryggegata, med klar referanse til de  gamle bryggene, ble tegnet av Guldahl på oppdrag fra Ola Brun      samtidig som Bilhuset i Kjøpmannsgata erstattet i 50-årene den     gamle Gramgården, der arkitekten forøvrig hadde hatt kontor en tid. 

Det store parkeringshuset i bryggegata, med klar referanse til de gamle bryggene, ble tegnet av Guldahl på oppdrag fra Ola Brun samtidig som Bilhuset i Kjøpmannsgata erstattet i 50-årene den gamle Gramgården, der arkitekten forøvrig hadde hatt kontor en tid. 

Arkitekt Lars Axel Guldahl fører familietradisjonen                videre. På kontoret i Paulsengården er familiens arkitekthistorie  nær i form av farens og farfarens arkiver, blant annet med disse   perspektivskissene fra Axel Guldahl seniors studieår i Tyskland. 

Arkitekt Lars Axel Guldahl fører familietradisjonen videre. På kontoret i Paulsengården er familiens arkitekthistorie nær i form av farens og farfarens arkiver, blant annet med disse perspektivskissene fra Axel Guldahl seniors studieår i Tyskland. 

Kantinebygget ved Norges Geologiske Undersøkelse på Østmarkneset,  føyd smidig inn i det store bygningskomplekset av Lars Axel        Guldahl i 1999. 

Kantinebygget ved Norges Geologiske Undersøkelse på Østmarkneset, føyd smidig inn i det store bygningskomplekset av Lars Axel Guldahl i 1999. 

Brannstasjonen ble reist i to byggetrinn fra 1940, med Sverre      Pedersen som arkitekt for nordre del, mens Axel Guldahl jr. og     Håkon Høye sto for utformingen av hjørnebygningen i Søndre gt. 1 

Brannstasjonen ble reist i to byggetrinn fra 1940, med Sverre Pedersen som arkitekt for nordre del, mens Axel Guldahl jr. og Håkon Høye sto for utformingen av hjørnebygningen i Søndre gt. 1 

Huitfeldtgården i Kjøpmannsgata 14 ble bygd som bolig for grosserer Ivar Huitfeldt og kontorbygning for firma A. Huitfeldt & Co. Murgården ble tegnet av Axel Guldahl senior etter brannen i dette kvartalet i  1898 og sto ferdig i 1900. 
        
            (Foto: JENS LUND MØLLER)

Huitfeldtgården i Kjøpmannsgata 14 ble bygd som bolig for grosserer Ivar Huitfeldt og kontorbygning for firma A. Huitfeldt & Co. Murgården ble tegnet av Axel Guldahl senior etter brannen i dette kvartalet i 1898 og sto ferdig i 1900.  Foto: JENS LUND MØLLER

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå