Arkitektur i store linjer

1900-tallet hadde åpnet med en helt ny stil. Men idet verdenskrigen snudde opp ned på hele Europa og skapte usikkerhet og fremtidsfrykt, fant arkitektene tilbake det trygge og velkjente i gamle klassiske idealer.

Saken oppdateres.

KLASSISISMEN fikk sin renessanse etter den store krigen, og inspirasjonen fra antikken ga seg utslag i både byplanlegging og i den enkelte bygning. Nyklassisismen var en strømning som også nådde Norge, sivet inn på de fleste arkitektkontor og fant gehør hos både professorer og studenter på arkitektavdelingen på NTH. Sentralt i dette miljøet satt arkitekt Sverre Pedersen, født i 1882 på den landlige eiendommen Sandstad på Lilleby og oppvokst der i årene før utbyggingen av Lademoen skjøt fart. Selv skulle han etter hvert sterkt prege hjembyen med egne prosjekter. Han ble en arkitekt som fulgte klassiske idealer med å tenke stort og helhetlig, med akser og symmetri som viktige stikkord.

I klassisk retning

I Trondheim fortsatte den tekniske læreanstalten å utdanne arkitekter frem til NTH ble etablert i 1910. Sverre Pedersen ble uteksaminert i 1901, Jacob Holmgren i 1903, Claus Hjelte i 1907 og Carl Moe i 1909, for å nevne noen av dem som kom til å gjøre seg mest bemerket i Trondheim. Noen fra denne generasjonen av arkitekter rakk å «sverme» for jugendstilen, men nyklassisismen ble snart et felles trekk for dem alle. Sverre Pedersen stiftet også bekjentskap med jugend, som Karl Norums assistent under gjenoppbyggingen av Ålesund, men som selvstendig arkitekt gjorde han seg først bemerket med eldre, historiske idealer. I flere villaoppdrag i Trondheim viste han stor sans for tradisjonell trøndersk panelarkitektur, kombinert med fornemme kontinentale, særlig danske forbilder. I 1905 ble Pedersen ansatt i det kommunale bygningsvesen og var stadsarkitekt i Trondheim fra 1914 til 1920.

Store boligprosjekter

Fra den enkelte private enebolig beveget han seg over i større og mer helhetlig planlegging av byområder, blant annet arbeiderboligene på Marinevoll, Solhaug og Pappenheim, store leiegårdskomplekser på Ulstadløkken og Rosenborg samt den litt «finere» bebyggelsesplanen på Singsaker, der et kombinert hensyn til natur- og terrengforhold med klassiske linjer og idealer kommer spesielt klart til syne. I denne perioden utarbeidet Pedersen også planer for større områder i flere andre norske byer og steder, som Haugesund, Bergen, Stavanger, Drammen og Åndalsnes. Denne virksomheten fortsatte Sverre Pedersen i enda større grad som professor i byregulering ved NTH fra 1920. Til sammen laget han planer for cirka 100 byer og tettsteder rundt om i landet. 23 av disse var spesielt store og omfattende; gjenoppbyggingen etter tyskernes bombing i Norge våren 1940. Pedersen ble den naturlige leder for prosjektet Brente Steders Regulering som ble igangsatt på sommeren samme år og drev sitt gjenreisningsarbeid frem til 1. juli 1945, under tysk kontroll, men med norsk faglig ansvar.

Over i modernisme

I gjenreisningen av byer som Steinkjer, Namsos, Kristiansund, Bodø og Molde fikk Sverre Pedersen til fulle tatt i bruk sin evne til å tenke helhetlig. Fortsatt var de klassiske forbildene tydelige, med akser og åpne plasser, men i tillegg hadde modernismen gjort seg gjeldende, både i form av bygninger i funksjonalistisk stil og hensynet til moderne trafikk og tidens humane krav om sol, lys og luft. I takt med tiden hadde også en arkitekt som Sverre Pedersen etter 1930 latt seg prege av funksjonalismen, og hans midtbyplan fra midten av 30-årene viser ham tydelig som en overbevist modernist. Selv bryggene langs Nidelven var i denne planen foreslått erstattet med nye, store bygninger i tidens rene og enkle rektangulære form.

Det sammenhengende bygnings-komplekset i kvartalet mellom Haldens gate, Båhus gate og gyldenløves gate er et av de store arbeiderboligprosjektene Sverre Pedersen gjennomførte som leder av Stadsarkitektkontoret i Trondheim. 

Det sammenhengende bygnings-komplekset i kvartalet mellom Haldens gate, Båhus gate og gyldenløves gate er et av de store arbeiderboligprosjektene Sverre Pedersen gjennomførte som leder av Stadsarkitektkontoret i Trondheim. 

Barndomshjemmet til Sverre Pedersen på Lilleby, et eksempel på trønder-empire og lokal panelarkitektur, som Pedersen tidlig kombinerte med kontinentale forbilder i villaer på Singsaker og Øya. 

Barndomshjemmet til Sverre Pedersen på Lilleby, et eksempel på trønder-empire og lokal panelarkitektur, som Pedersen tidlig kombinerte med kontinentale forbilder i villaer på Singsaker og Øya. 

Symmetri er et stikkord for 1920, med inngangspartiet som et solid markert og utsmykket midtpunkt i fasaden, som på Sjømenns Aldershjem på Lade. 

Symmetri er et stikkord for 1920, med inngangspartiet som et solid markert og utsmykket midtpunkt i fasaden, som på Sjømenns Aldershjem på Lade. 

Fylkesmannsboligen i Elvegata ble tegnet av domkirkearkitekt Olaf Nordhagen i 1917 med en strengt symmetrisk fasade og søylerekker i andre etasje. 

Fylkesmannsboligen i Elvegata ble tegnet av domkirkearkitekt Olaf Nordhagen i 1917 med en strengt symmetrisk fasade og søylerekker i andre etasje. 

Rosendal kino ( Rosendal Teater ) er med sin tempellignende fasade og form en av de mest karakteristiske bygningene fra den nyklassisistiske perioden i Trondheim. 

Rosendal kino ( Rosendal Teater ) er med sin tempellignende fasade og form en av de mest karakteristiske bygningene fra den nyklassisistiske perioden i Trondheim. 

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå