Får bygge på matjorda

Landbruksminister Sylvi Listhaug går inn for å bygge boliger på 1000 mål matjord i Trondheim.

Saken oppdateres.

Hun trekker innsigelsene som den forrige regjeringen hadde.

Listhaug gjør dermed helt om på uttalelsen fra samme departement under forrige politiske ledelse. Formelt er det enten Miljøverndepartementet eller Kommunaldepartementet som trekker den endelige konklusjonen. Men ingen tror for alvor at Landbruksdepartementet lar seg overprøve i en sak som gjelder vern av dyrkamark.

Anbefaling

Listhaug vil ikke forskuttere den endelige konklusjonen.

– Vi har formulert vår anbefaling som er et uttrykk for at det nå er valgt en ny politisk kurs.

Listhaug sier saken har vært krevende. Arealene består i hovedsak av svært god matjord, og delområdene er enten store jorder eller de utgjør deler av store sammenhengende jordbruksområder. Disse er tre nærmere angitte parseller på Øvre Rotvoll, Charlottenlund Østre og Folldal. Andre områder Reppevegen 80, Reppe og Kastbrekka.

Planer revideres

Det har også vært et moment at omdisponering vil være i strid med Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) som i alt ti kommuner har sluttet seg til. Både denne planen og Kommuneplanmelding om langsiktig byutviklingsstrategi og jordvern skal revideres, noe som skulle tilsi at man kanskje burde ventet på utfallet av disse prosessene.

– Det har ikke vært med lett hjerte å åpne for nedbygging av så store arealer god matjord. Det ble utslagsgivende at Trondheim er en presskommune med sterk vekst i folketallet. Det betyr at det må legges til rette for boligbygging som møter denne veksten slik at folk kan få seg en bolig uten at den koster altfor mye. Og de kommunale tjenestene må bygges videre ut. Også dette krever areal å bygge på.

Listhaug understreker generelt at kommunene må være arealeffektive og få mye ut av hver kvadratmeter nytt utbyggingsområde. Det kan bety mer bygging i høyden.

Må omdisponere

Hun sier at utvikling av Trondheim og utbygging på lang sikt, vil være vanskelig å få til uten omdisponering av matkornarealer.

Ved siste rullering av kommuneplanens arealdel, ble det godkjent 2800 dekar nytt utbyggingsareal, hvorav 1100 dekar dyrkajord. Innsigelsene gjelder 1050 dekar av dette, fordelt på åtte delområder. 880 dekar er fulldyrka jord. Alle områdene var i gjeldende byutviklingsstrategi lagt ut som områder med langsiktig vern. Fylkesmannens landbruksavdeling, fylkesmannens miljøavdeling, Riksantikvaren og Malvik kommune hadde innsigelse til planen.

På forsiden nå