- Gjestene har sviktet Erichsen

Lørdag 29.september blir siste åpningsdag ved tradisjonsrike Erichsen Konditori på Nordre. Konditormester Ole Erichsen beklager at trondhjemmerne ikke kjente sin besøkelsestid.

Saken oppdateres.

Eiendommen er solgt, de ansatte informert og oppsagt, og nå er også sluttdagen fastsatt. Ole Erichsen (56) er i ferd med å rydde bort etter familiens 151 år i konditorfaget. Når Erichsen på Nordre stenger dørene om en måned, blir inventar og utstyr auksjonert bort. Deretter bygges lokalene om for å ta imot den spanske kleskjeden Zara. En æra i Trondheims historie er slutt.

- Jeg har vent meg til tanken. Men jeg synes det er trist at jeg må gi opp. Denne prosessen startet da vi måtte gi opp konditorvirksomheten. Dessverre gjorde ikke Trondheims befolkning bruk av det tilbudet vi ga dem. Hvorfor ikke er meg en gåte, sier Ole Erichsen.

Måtte kaste varer

Han ble konditorlærling i 1971 og tok mesterbrevet i 1975. Deretter kom han inn i familiebedriften sammen med faren Eyolf. Ole var femte generasjon konditormester, og på 80-tallet laget han sammen med Lars Lian de kanskje beste og mest avanserte konditorvarene som var å få kjøpt i Norge. Erichsen og Lian drev også egen marsipanfabrikk. Produktene de laget var fullt på høyde med det Pascal senere er blitt så berømt for i Oslo, ja, kanskje enda bedre. Da konditoriet ble lagt ned, hadde han hentet inn konditormester fra Frankrike og hadde de beste konditorlærlingene i Midt-Norge.

- Men folk kjøpte dessverre ikke kakene eller marsipanen vår. Jeg hadde fullt utstyrt bakeri i kjelleren, men det endte opp med at vi måtte kaste mye av godsakene vi produserte. Da gjorde vi om til kafédrift, rett og slett, sukker Ole Erichsen.

Han vil ikke sutre, og stiller noe motvillig opp til intervju med Adresseavisen. Det er lunsjtid onsdag, og ved bordene i kafélokalene er det brukbart med besøk. Men det har likevel ikke vært nok folk her de siste årene til at det har vært økonomisk lønnsomt å drive kaféen. Regnskapene for Erichsen Konditori viser underskudd fire år på rad, hele 5,3 millioner kroner i 2006. Omsetningen har sunket fra 15,4 millioner i 2002 til 9,7 millioner kroner i fjor.

- Jeg må naturligvis tenke økonomi, og da ble konklusjonen etter hvert klar. Men jeg lå våken mange netter og tenkte på hva jeg skulle gjøre. Det var ikke noen lett beslutning å ta, verken å bestemme seg for å selge eller å legge ned. Gården er over 100 år gammel og krever vedlikehold. De siste årene har jeg sponset meg selv, gården har betalt husleien. Da konditorvirksomheten ble lagt ned, ble et 600-700 kvm stort lokale i kjelleren stående tomt. Jeg søkte kommunen om å få lage egen inngang til kjelleren, slik at jeg kanskje kunne få leie ut, men det fikk jeg avslag på. Merkelig, synes jeg, for andre steder i nærheten tillates det at det bygges nedgang til kjeller. Det sier seg selv at det ikke går an å ha et så stort ledig lokale midt i sentrum og ikke utnytte det.

Mange meninger

- Det er mange som har meninger om at Erichsen Konditori ikke må legges ned, ja, noen mener enda til at kaféen bør fredes?

- De som har skreket høyest ser jeg kanskje her et par ganger i måneden. Andre igjen sitter i Oslo, og er innom Erichsen kun når de er hjemme til jul. Det blir ikke nok inntekter til kaféen av slik omtanke. Jeg er skuffet over Trondheims befolkning, først og fremst på faget mitt sine vegne, at det ikke var mulig å drive konditori og butikk. Jeg tror ikke den jevne trønder helt har skjønt hva vi sto for. Og jeg er skuffet over kommunen som ikke ville legge forholdene til rette for at jeg kunne fått inntekter på de ledige lokalene i kjelleren.

Gratis tevann, takk!

- Det sies at enkelte gjester har kommet hit med tepose i brystlomma og bedt om en kopp gratis, varmt vann? - Det kan ikke jeg bekrefte, men det kan kanskje noen av mine ansatte. Men jeg har sett gjester her som har kjøpt en flaske cola og bedt om tre sugerør, ja. Men jeg vil som sagt ikke sutre, det er ikke for min syke mor jeg gråter. Jeg må bare konstatere at det ikke ble nok penger til at driften av kafé i lokalene kunne forsvares. Det blir feil at vi må sponse oss selv for å kunne drive videre. Dessuten har jeg to barn som begge har valgt andre yrker, så det var ikke noen ny generasjon til å ta over heller.



Har ikke sett dem

- Hvilke reaksjoner har du selv fått på nedleggelsen?

- Mange forstår avgjørelsen min, mens andre synes det er tragisk. Og det er jeg egentlig enig i. Men jeg vet ikke hva jeg kunne ha gjort annerledes, jeg har virkelig forsøkt å bevare stedet. Jeg kan ikke drive en kafé som et museum heller. Da måtte jeg få offentlig støtte. Arne Byrkjeflot har vært høyrøstet for å bevare Erichsen Konditori, men han har jeg aldri sett her i lokalene. Anne B. Ragde la lanseringen av sin siste bok hit til Erichsen, og mente det vare en skam og tragedie at vi skulle stenge. Jeg har heller ikke sett særlig mye til Ragde her. Jeg har hatt møter med både riksantikvaren og byantikvaren, det er et tilbakelagt stadium. Byantikvar Gunnar Houen sa at det kanskje er familien Erichsen som burde fått medalje, for å ha holdt på i 150 år. Nei, jeg kan nok ikke si til de nye eierne at jeg vil fredes, slutter konditormester Ole Erichsen.

 
        
            (Foto: KJELL A. OLSEN)

  Foto: KJELL A. OLSEN

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå