Mener Obiora kunne unngått pågripelse

Politifolkene som pågrep Eugene Obiora (48) mener de ga ham mange sjanser til å komme seg ut av situasjonen uten å bli pågrepet.

Saken oppdateres.

I Adresseavisen forteller politifolkene med egne ord om hvordan de opplevde pågripelsen av Obiora. De mener de ikke kunne ha gjort mer for å unngå at situasjonen ble voldelig.

- Aggressiv

- Vi hadde vært tålmodige lenge, og gitt mange flere sjanser enn mange andre har fått, mener politifolkene.

- Først snakket vi med ham, så hentet vi ned lederen for å få forklart avslaget. Da gikk vi over til å kommandere ham til å gå. Men du kommer til et punkt hvor du skjønner at det ikke nytter, sier politimann A.

Det gikk minimum 20 minutter fra politiet kom til Østbyen Servicekontor og til de tok tak i Obioras armer for å geleide ham ut.

- Vi var da kommet til et punkt der sinnsstemningen hans var svært opphisset, og han ga inntrykk av å være aggressiv. Da turte vi ikke forlate ham, vi måtte håndtere ham, sier politimann B.

- Når du tar tak i noen og geleider dem ut, vil jeg si at de aller, aller fleste situasjonene løser seg med det. De kan være så store i kjeften som bare det, kauke og rope. Men når du tar tak i dem så løser de aller fleste oppdragene seg på den måten, legger D til.

- Ville ikke kvele

Da de tok tak i Obioras armer, gjorde han ifølge politifolkene kraftig motstand. Det førte til et basketak. De to som startet pågripelsen av ham avviser at de kunne brukt batong eller pepperspray for å lettere nøytralisere Obiora.

- Det er mange svar på hvorfor jeg ikke brukte batongen. Du har den i en hylse, og det tar tid å få den opp og slå den ut. For det andre sier instruksen at du skal slå kun mot store muskelgrupper. Obiora var i slagsmål med kollegaen min, og sjansen for å treffe noen av dem i hodet ville vært stor.

- For det tredje er det så langt jeg kan se mye mer skånsomt og mindre farlig å kaste seg rundt nakken på en person for å få ham ned enn å slå ham. For det fjerde ville det sett svært voldsomt ut, sier A, som heller aldri brukt batong mot noen. Pepperspray var ikke patruljen oppsatt med. Isteden valgte A å kaste seg på ryggen til Obiora og legge høyrearmen rundt halsen hans.

- Halsgrepet er meget omdiskutert. Var du klar over farene med det?

- Min hensikt var ikke å feste et halsgrep, men å vri ham unna kollegaen min og folkene i lokalet. Det var hans motstand og kraft fremover som gjorde at jeg ble hengende på ryggen hans. Når jeg først hang der, turte jeg ikke å slippe. Da hadde jeg mistet kontrollen. Når du først har fått tak på en person kan du ikke slippe, da får han muligheten til å slå eller komme seg løs, sier A, som tok halsgrepet.

- Men holdt du fast for å hindre ham i å puste?

- Jeg hang der for å ha kontroll på ham og få ham ned. Det var så hektisk og jeg var så redd at jeg rakk ikke å tenke mer enn det. Grepet var ikke for å kvele ham, jeg prøvde å få ham ned i gulvet, sier A.

Han sier grepet maksimalt ble holdt i underkant av et halvt minutt, og at han var oppmerksom på at grepet måtte slippes så fort som mulig.

- Flere vitner hevdet det ble tatt et nytt halsgrep utenfor kontoret?

- Det er helt feil. Den eneste bevegelsen som ble gjort mot Obioras hode utenfor var å sjekke pulsen, svarer B.

Vurderte maktbruk

I Spesialenhetens rapport stilles det spørsmål ved om politifolkene burde ha evaluert egen maktbruk underveis.

- På innsiden måtte vi bruke all makt vi hadde, for motstanden var så kraftig. På utsiden tilpasset vi maktbruken etter motstanden. Vi måtte bruke makt for å ha kontroll, sier A.

- Jeg følte aldri underveis at nå bruker jeg for mye makt, sier B. De to sier de diskuterte maktbruken underveis.

- Hvorfor klarte dere ikke som tre voksne, kraftige karer å få kontroll over én person?

- Vi var i en veldig ekstrem situasjon, vi har aldri før opplevd slike problemer med å håndtere en person. Så årsaken er rett og slett de enorme kreftene han hadde, og som han bevisst brukte, sier A.

- Vi er satt til å ha en rolle i samfunnet som innebærer bruk av makt om nødvendig. Det ville blitt galt om vi hadde forlatt ham i lokalet og noe hadde skjedd. Da ville også publikum ha reagert, sier D.

- Ble dere så sinte på ham at dere behandlet ham ekstra hardt?

- Den tanken slo aldri meg. Jeg var heller redd for at noen skulle bli skadet, sier B.

- Man må være profesjonell når man er politi. Vi har ikke fått adgang til maktbruk for å misbruke den, sier C.

Døde av kvelning

Spesialenheten har på grunnlag av medisinsk ekspertise konkludert med at Obiora døde som følge av kvelning: Surstoffmangel eller oksygenunderskudd antas å ha oppstått som følge av pusteproblemer etter press mot halsen, egne anstrengelser for å motsette seg pågripelsen, plasseringen i mageleie over noe tid og at politiets maktanvendelse for å holde han nede og i ro har gitt press mot hardt underlag, heter det i rapporten.

- Hadde dere hørt om at mageleie kan være farlig?

- Helt ukjent frem til denne saken. Vi har lært at alle pågripelsesteknikker ender opp i mageleie, sier A.

- Det er sånn vi er drillet i all operativ trening, sier B.

- Men er det vanlig at arrestanten blir liggende så lenge?

- Det er avhengig av hvor lang tid det tar før transporten kommer. Vi har hatt folk liggende mye lenger enn dette.

- Dere vurderte det aldri slik at det var nødvendig å gi førstehjelp?

- Den vurderingen vi gjorde var ut ifra hva vi fant der. Vi fant puls og sikret frie luftveier. Vi så pustebevegelser på brystkassen. Derfor la vi ham på siden og sikret frie luftveier. Hadde vi ikke funnet puls eller sett pustebevegelser, ville vi startet hjerte- lungeredning. Vi kan jo det, og har utstyr til det, sier C.

- Jeg skjønner ikke hva vi skulle gjort annerledes, for det jeg har lært er at om du starter hjertekompresjon på en som har puls så kan det være livsfarlig, sier A.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå