Skansevollene i Trondheim er automatisk fredet etter kulturminneloven. Det er Riksantikvaren som har ansvar for forsvarsanlegget fra middelalderen.

I fjor sommer begynte Statens vegvesen å bygge ut sykkelvei med fortau langs Kongensgata og Voldgata på Skansen. Det er Statens vegvesen som er byggherre. Prosjektet har en ramme på fem millioner kroner, og inngår i Miljøpakken.

- Man er pliktig til å sende søknad dersom man skal gjøre inngrep. Vi tok selv kontakt med Statens vegvesen da vi fikk vite om sykkelveien fra kommunen. Vegvesenet hadde satt i gang forarbeid til gravingen, forteller seniorrådgiver og arkeolog Sissel Ramstad Skoglund ved Riksantikvaren.

Ga tillatelse til graving

Som en ekstra beskyttelse har alle automatisk fredede kulturminner en sikringssone på minimum fem meter i alle retninger rundt det fredede objektet.

- Burde ikke vegvesenet være vant til å sende slike søknader?

- Ja, det kan du si. Skansevollene er markert i kulturminnedatabasen som vegvesenet også har tilgang til. Det må ha vært en misforståelse eller forglemmelse, mener Ramstad Skoglund.

28. august i fjor søkte Statens vegvesen om å få dispensasjon for graving ved Skansevollene. Riksantikvaren mente at det ikke ville gjøre noen skade på det visuelle uttrykket av festningsanlegget, og ga vegvesenet tillatelse til å grave for å etablere sykkelveien med fortau.

- Vi ga tillatelsen med et vilkår om at en arkeolog fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) skulle overvåke arbeidet. I vedtaket sto det klart og tydelig hvilke gravearbeid som krevde at arkeologen var til stede, forteller Ramstad Skoglund.

Krav om arkeolog til stede

I det samme brevet med tillatelsen sto det også at det var viktig at utførende entreprenør ble gjort oppmerksom på vilkårene. Gravearbeidets omfang medførte stor sannsynlighet for at man kom i berøring med intakte kulturlag fra middelalderen.

30. oktober ble det sendt en ny søknad om å få grave i forbindelse med etablering av gatebelysning i Voldgata. Også dette ble godkjent av Riksantikvaren med de samme vilkårene.

Arkeolog Anna Petersén ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) forteller at hun overvåket en god del gravearbeid i starten av prosjektet, men så ble det stans i gravingen, og hun hørte ikke noe mer.

Oppdaget graving på gåtur

- Jeg var tilfeldigvis på en gåtur i området da jeg så at det var gjort mindre gravearbeid uten at jeg var klar over det. Kulturminnet har neppe fått noen skader, men jeg synes det er uheldig at slikt skjer. Det er en sikkerhet for prosjektet at en arkeolog er til stede. Det minsker risikoen for at kulturminner blir ødelagt, sier hun.

I slike tilfeller er det de som er byggherre som må ta kontakt med NIKU for å varsle at det skal gjøres arbeid som krever en arkeolog til stede.

- Det er noen mindre hull som er gravd til gatelys. Jeg er usikker på om de var i nærheten av noen kulturlag fra middelalderen. Jeg har ennå ikke fått fulgt opp dette, og venter på en tilbakemelding på videre fremdrift i prosjektet, sier Petersén.

NIKU er pliktig til å varsle Riksantikvaren når vilkår for en dispensasjon blir brutt. Arkeologen har fremdeles ikke hørt noe mer om når hun skal overvåke gravingen.

- Som arkeolog har jeg bedre forutsetning for å si hvor det er greit å grave. Hele området er tross alt et kulturminne, fastslår Petersén.

Måtte stanse arbeidet

Sissel Ramstad Skoglund ved Riksantikvaren forteller at de vanligvis har et godt samarbeid med vegvesenet, men at de måtte reagere da de ble kjent med saken.

- Dersom Statens vegvesen hadde søkt om dispensasjon etter kulturminneloven før gravearbeidet skulle igangsettes slik de er pliktig til å gjøre, hadde de kunnet starte på ønsket dato. De unnlot imidlertid å søke, og vi oppdaget ved en tilfeldighet at arbeidet var i gang. De måtte da selvsagt stanse inntil nødvendig saksbehandling var gjort, forklarer hun.

Riksantikvaren og vegvesen har snakket i etterkant av hendelsen.

- Tillatelsen gjelder fortsatt, men det er et brudd på kulturminneloven å grave i et kulturminne uten å oppfylle vilkårene som fulgte med tillatelsen. Siden det trolig ikke har skjedd noe særlig skade, vil ikke vi følge det opp videre.

- Optimistisk plan

Byggeleder Olav Bidtnes i Statens vegvesen opplyser at planen var å være ferdig med sykkelveien med fortau til jul.

- Det var en optimistisk plan, hvor vi hadde forutsatt god kontinuerlig anleggsdrift. Men da vi dessverre ikke hadde foretatt de nødvendige avklaringer med Riksantikvaren, fikk vi en måneds stopp i arbeidene, i behandlingstiden hos Riksantikvaren, samt nødvendige avklaringer med NIKU. Etter pålagte restriksjoner måtte vi endre noe på byggeplanene. En normal overbygningstykkelse for veien lot seg ikke gjøre, på grunn av verneverdige kulturlag i grunnen. Jeg beklager at vegvesenet ikke hadde fanget opp dette forholdet, sier han.

Bidtnes har forståelse for at folk synes det var merkelig at det ble brått stans i arbeidet med sykkelveien i høst.

- Vi hadde imidlertid en god dialog med Riksantikvaren og NIKU for å avklare videre utførelse med tanke på de restriksjoner vi måtte forholde oss til. Vi ønsket så kort stopp som mulig, og da vår søknad var inne til Riksantikvaren utførte vi nødvendige endringer i byggeplanene.

- Kommunikasjonssvikt

Når det gjelder en utført graving som ikke ble overvåket av en arkeolog, forteller Bidtnes at arbeidet ble stanset umiddelbart etter at NIKU tok kontakt. Dette arbeidet skyldes en kommunikasjonssvikt på anleggsstedet.

Nå er det stans i hele prosjektet fordi det er vinter og prosjektet er avhengig av telefri mark.

- Med de arbeider som gjenstår må vær- og temperaturforholdene være slik at vi får en god faglig utførelse og forsvarlig byggekvalitet. I Norge produseres det vanligvis ikke asfalt på vinterstid. Man oppnår ikke akseptabel kvalitet på asfaltdekket uten at normale leggeforhold og temperatur er til stede. Derfor må vi dessverre ha vinterstopp på deler av anleggets elementer. Det gjelder hovedsakelig arbeider for å ferdigstille overflaten av konstruksjonen, sier Bidtnes.

Arbeidet som gjenstår anslår Bidtnes vil ta rundt to måneder. Foreløpig er det uklart om forsinkelsen vil få noen store økonomiske konsekvenser.

- Vi regner med at vi kan starte opp etter påsken, men i samråd med entreprenøren vil vi vurdere tidligere oppstart hvis forholdene tilsier at det er mulig, sier han.

Statens vegvesen håper at de kan begynne med ferdigstillelsen av sykkelveien etter påske. Foto: morten smedsrud