En fullsatt Strinda kirke tok i formiddag farvel med Yngve Dalquist som omkom i skredulykken i Øksendal.

Om lag 500 personer var til stede i kirken, og det var langt fra sitteplasser til alle. I et gnistrende vårvær ble Yngve Dalquist stedt til hvile på Moholt kirkegård.

Prest Bergljot Svanholm viste til dødsannonsen der det fremgår at Yngve ble brått revet bort mens han gjorde det han elsket mest på fjellet i Øksendal.

Ski og toppturer var hans store lidenskap, utenom familien, kjæresten Kristin og jobben i Bouvet, der han jobbet som dataingeniør.

Sjokk og tomrom

– Alle som er til stede her i dag sitter igjen med sjokket, tomrommet og de mange spørsmålene. Mange opplever det som litt uvirkelig, uforståelig og surrealistisk. Yngve var så full av liv, og midt i livet ble han revet bort, sa Svanholm.

Hun la til at Yngve elsket livet og utfordringene, han levde sterkt og intenst. Han vokste opp i Stubbsvingen i Trondheim med mor og far og to yngre søsken. Han var en nysgjerrig gutt med uro i kroppen og masse energi. Yngve var god i idrett og samtidig skoleflink. Han spilte fotball sent og tidlig. Plena i hagen rakk aldri å bli grønn. Han avsluttet sin fotballkarriere som kaptein i 2. divisjon som 30-åring.

Yngve var et aktivt medlem i Trondheim randonee-klubb, og deltok i en rekke skikonkurranser. I 2012 vant han Galdhøpiggrennet.

Tilbake til hjembyen

Yngve gikk naturlig nok idrettslinjen ved Heimdal videregående skole, var kystjeger i militæret og utdannet seg til dataingeniør ved HiST. Han tok videreutdanning i Australia og New Zealand.

Etter noen år i Kongsberggruppen ble hjemlengselen til Trondheim for stor, og i 2007 begynte han i konsulentfirmaet Bouvet.

På vegne av familien tegnet presten et bilde av Yngve som en blid og pratsom person, som hadde et litt røft og uvørent ytre. Men samtidig var han raus, og tok imot folk som ikke hadde noe sted å bo. Han var ærlig og man visste alltid hvor man hadde ham. Hytta «Pudderstova» i Oppdal ble et naturlig samlingssted for en stor vennekrets. Allerede i barndommen elsket han å stå alpint.

Skulle bestige «Litlskjorta»

De siste årene levde han for toppturer, men alltid spurte han seg for og undersøkte nøye før han la av gårde. Også klatring var en kjær hobby. Den 1552 meter høye fjelltoppen «Litlskjorta» var målet for den siste turen 14. april. De var i alt seks venner. På grunn av dårlig vær valgte noen i følge å snu. Yngve og tre andre tok en annen vei ned, som skulle vise seg å bli skjebnesvanger.

Søsteren Stine understreket i sin minnetale at hun og Yngve var der for hverandre, når de trengte trøst og hjelp. Hun ga uttrykk for at hun var utrolig stolt av storebroren.

Kjæresten Kristin fortalte at Yngves nyttårsforsett hadde vært å få henne til å smile mer når de var på sine mange toppturer. Han introduserte henne også for klatring.

– Du var så full av liv og energi, men du likte også å slappe av i sofaen. Jeg takker deg for alle fjellturene du ledet meg til.

Trivdes i bratte bakker

Kameraten Kristian Dahl fortalte om de mange skiturene de hadde vært på. Jo brattere bakkene var, jo bedre var det.

– Det var umulig ikke å bli glad i deg.

Sverre Hurum fra arbeidsplassen Bouvet fremholdt Yngves gode humør og latter, som smittet over på kollegene. Han hadde omsorg for alle, var faglig dyktig og en av de beste i firmaet. Yngve ga alt han hadde og jaget resultater. Han var høyt respektert.

– Savnet blir tungt å bære. Men vi sitter igjen med gode minner, sa Hurum.

Sang «Trondhjæmsnatt»

Under sørgehøytideligheten fremførte Kenneth Vilstrand blant annet sangene «Trondhjæmsnatt» av Åge Aleksandersen, «Wish you were here» av Pink Floyd og «Tears in heaven» av Eric Clapton til eget gitarakkompagnement.

Før seremonien spilte organist Endre Lorentzen blant annet «Vårsøg» og «Gabriels obo».

Kisten ble båret ut til tonene av «Ved Rondane» av Edvard Grieg.