Henlegges!

Riksadvokaten har henlagt saken mot politifolkene som pågrep Eugene Obiora (48).

Saken oppdateres.

Riksadvokaten har henlagt saken mot politimennene etter at Eugene Obiora døde under en pågripelse i fjor høst.

Ingen foretaksstraff

Spesialenhetens avgjørelse blir derfor stående.

LES OGSÅ: Riksadvokatens redegjørelse

Riksadvokaten begrunner henleggelsen med at det ikke finnes nok bevis for at maktbruken i forbindelse med pågripelsen var ulovlig etter straffeloven.

I tillegg er det ikke funnet grunnlag for foretaksstraff mot Sør-Trøndelag politidistrikt, Politihøgskolen og Politidirektoratet. Dette har vært vurdert i forbindelse med diskusjonen rundt kunnskap om bruken av mageleie.

Grunn til beklagelse

Selv om Riksadvokaten ikke har funnet noe straffbart forhold ettter pågripelsen av Obiora, poengteres det at politiet bør beklage hendelsen.

«Selv om det beskrevne forhold ikke er straffbart er det all grunn for politiet å beklage Obioras tragiske død», heter det i Riksadvokatens sammendrag av avgjørelsen.

«Vanskelig person»

Eugene Eijke Obiora døde etter en politipågripelse 7. september i fjor. Norsk-nigerianeren hadde oppsøkt Østbyen Servicekontor i Trondheim for å få sosialhjelp. Like før klokken 14.00 denne dagen fikk politiet melding om at ansatte ved kontoret i Bassengbakken trengte hjelp med en «vanskelig person». Dette viste seg å være Obiora. En hundepatrulje rykket ut.

LES OGSÅ: Spesialenheten opprettholder Obiora-henleggelse

Inne i lokalene brukte en av politimennene et såkalt halsgrep på Obiora, etter at han skal ha satt seg kraftig til motverge. 48-åringen ble også lagt i bakken, påført håndjern og ført ut av lokalene av de to i hundepatruljen.

Erklært død

På trappeavsatsen utenfor bygget ble Obiora lagt i bakken i mageleie med hendene bak ryggen i håndjern. De to politimennene presset ham ned ved å legge hvert sitt kne over Obioras armer og øvre del av ryggen. De har tidligere uttalt til Adresseavisen at de fryktet at 48-åringen kunne komme seg løs, på grunn av at han hadde store krefter.

En tredje politimann kom også til. Han forsøkte å sette benlås på Obiora.

Etter hvert ble 48-åringen stille. Politifolkene skal ha kjent etter puls, og mente at de fant den. De mente også å kunne se at brystkassen bevegde seg. Obiora skal deretter ha blitt lagt i sideleie. Politiet ringte etter ambulanse, men det tok tid før den kom.

Politifolkene besluttet derfor i samråd med operasjonssentralen å frakte Obiora til St. Olavs Hospital selv i en arrestbil. Klokken 14.23 ankom de sykehuset. Klokken 15.20 ble Obiora erklært død.

Henlagt

Spesialenheten for politisaker åpnet etterforskning mot de fire politifolkene involvert i pågripelsen samme dag. De fire har vært etterforsket og mistenkt for legemsfornærmelse, legemsbeskadigelse med døden til følge, for uaktsomt å ha forvoldt en annens død samt for å ha utvist grov uforstand i tjenesten.

Sjefen for Spesialenheten, Jan Egil Presthus, konkluderte 4. mai i år med å henlegge saken etter bevisets stilling for tre av tjenestemennene.

For den fjerde ble det konkludert med intet straffbart forhold bevist.

Leder for Spesialenheten i Midt-Norge, Arve Opdahl, innstilte på å gi Politidirektoratet (POD) foretaksstraff for ikke å kjenne til farene ved mageleie, men dette ble avvist av Presthus.

Spesialenheten har på grunnlag av medisinsk ekspertise konkludert med at Obiora døde som følge av kvelning:

«Surstoffmangel eller oksygenunderskudd antas å ha oppstått som følge av pusteproblemer etter press mot halsen, egne anstrengelser for å motsette seg pågripelsen, plasseringen i mageleie over noe tid og at politiets maktanvendelse for å holde han nede og i ro har gitt press mot hardt underlag», heter det i rapporten.

Patologene som obduserte Obiora konkluderte overfor Spesialenheten med at Obioras død sannsynligvis allerede inntraff på trappeavsatsen utenfor servicekontoret, og at pustingen politifolkene oppfattet kan ha vært reflektoriske rykninger i dødsøyeblikket. Det er altså mulig at 48-åringen var død da han ble lagt i arrestbilen.

POD har som følge av Obiora-saken innført nye retningslinjer for bruk av mageleie, som nå heretter bare skal brukes i meget begrenset grad.

Tre måneder på vedtak

Etter Spesialenhetens henleggelse av Obiora-saken, påkjærte bistandsadvokat Abid Q. Raja vedtaket til Riksadvokaten på vegne av Obioras familie.

28. juni besluttet Riksadvokaten at Spesialenheten skulle gjøre ytterligere etterforskning i saken - blant annet tilleggsavhør av vitner og politifolkene samt ytterligere uttalelser fra de medisinsk sakkyndige.

De ville ha også ha flere opplysninger om kunnskapen norsk politi har hatt om mageleie.

I september var denne tilleggsetterforskningen ferdig. Jan Egil Presthus i Spesialenheten kom ikke med noen konkret anbefaling til Riksadvokaten, men ga uttrykk for at han ikke så at saken sto i noen annen bevismessig stilling enn da saken ble henlagt i mai.

Riksadvokaten har nå brukt ca. tre måneder på å gjennomgå saken, før avgjørelsen falt i dag.

Etterforskningen

Spesialenheten åpnet etterforskning av pågripelsen av Eugene Obiora (48) 7. september i fjor, samme dag som pågripelsen skjedde. Etterforskningen ble ledet av Arve Opdahl, som er leder for region Midt-Norge.

Politimennene har vært etterforsket og mistenkt for legemsfornærmelse, legemsbeskadigelse med døden til følge, for uaktsomt å ha forvoldt en annens død og for å ha vist grov uforstand i tjenesten.

Sjefen for Spesialenheten, Jan Egil Presthus, konkluderte 4. mai i år med å henlegge saken. For politibetjent A, B og C ble saken henlagt etter bevisets stilling, mens det i forhold til D ble konkludert med at intet straffbart forhold er bevist. Arve Opdahls innstilling om å gi Politidirektoratet foretaksstraff for ikke å kjent til farene ved mageleie, ble avvist.


Etter henleggelsen påkjærte bistandsadvokat Abid Q. Raja vedtaket til Riksadvokaten.


28. juni i år bestemte Riksadvokaten at det skulle gjøres ytterligere etterforskning i saken. Det er blant annet bedt om tilleggsavhør av vitner og politimennene, ytterligere uttalelser fra de medisinsk sakkyndige og flere opplysninger om hvilken kunnskap politiet har hatt om farene ved mageleie.


Det er Spesialenheten som utfører tilleggsetterforskningen. Når etterforskningen er ferdig, vil Riksadvokaten på nytt ta stilling til hva som skal skje og om politimennene skal tiltales.

På forsiden nå