Bydel hedret norske polarhelter

På 1930-tallet oppsto en «ny» bydel i Trondheim. I tur og orden fikk polfarere innpass på Byåsen.

Saken oppdateres.

Noen ble berømt, mens andre ble glemt. Noen opererte sammen, og enkelte utførte sine bragder uten sine «Byåsen-brødre». Men alle levde de samtidig og hørte til den første generasjon polarforskere.

Første «Fram»-ferd

Naturforskeren Fridtjof Nansen (1861-1930) som sammen med Otto Sverdrup i 1888 gikk på ski over Grønland, ble den store polare vitenskapsmann. På den første «Fram»-ekspedisjonen i 1893 - med Sverdrup som skipsfører - hentet han mye ny viten om nordpolbassenget. Den livsfarlige ferden regnes som den dristigste av alle polarekspedisjoner. Sammen med Hjalmar Johansen (1867-1913) forlot Nansen det fastfrosne skipet og gikk på ski med hundesleder for å prøve å erobre Nordpolen. Tre år tok ferden, og Nansen ble i ettertid hyllet som en nasjonal helt (selv om polen ikke ble nådd).

Med på «Fram» som altmuligmann var også trondhjemmeren Ivar Otto Irgens Mogstad (1856-1928). Blant annet hadde han ansvar for hundene mens Nansen var borte fra skuta.

Andre «Fram»-ferd

Den fire år lange andre «Fram»-ekspedisjonen ble ledet av Otto Sverdrup (1854-1930), en polarforsker som urettmessig er kommet i skyggen av «de to store». Den beskjedne oppdageren fra Bindalen kom som 20-åring til Steinkjer. Hans ekspedisjon til det øyrike havet nord for Canada, og redningsaksjonene og isbrytertoktene i russisk farvann, er altfor lite kjent. Nestkommanderende og skipper på «Fram»-2-turen til havområdene vest for Grønland var Viktor Baumann (1870-1932). Han bodde en tid på Røros og ble senere inspektør i Nordenfjeldske Dampskibsselskab.

Tredje «Fram»-ferd

Hjalmar Johansen deltok etter «Fram»-1-ferden i to ekspedisjoner til Spitsbergen, før han i 1910 igjen mønstret på «Fram». Denne gang hadde Roald Amundsen (1872-1928) Nordpolen som mål, men turen ble i stedet et kappløp om Sydpolen (mot Scott). Johansen er den eneste som var mannskap hos begge de to store polarheltene. Mens han var den utvalgte følgesvenn av Nansen, ble han på grunn av uoverensstemmelser med Amundsen vraket til sledeturen mot Sydpolen. På denne to-årige «Fram»-3-ekspedisjonen var Oscar Wisting (1871-1936) Amundsens betrodde mann. Seks år senere var de sammen på forskningsskipet «Maud» mot Nordpolen, der førstestyrmann Wisting fikk lederansvar da Amundsen forlot ekspedisjonen 1922-25.

Wisting deltok på den første overflyvning av Nordpolen med luftskipet «Norge» i 1926, der Hjalmar Riiser-Larsen (1895-1965) var navigatør. Da Amundsen forsvant under en redningsaksjon to år etter, deltok både Wisting og Riiser-Larsen i den resultatløse letingen.

Med «Gjøa» og «Fram»

Roald Amundsen dro på sin første polferd i 1897. «Belgica» frøs fast i Antarktis og de måtte overvintre. Fem år senere seilte han «Gjøa» gjennom Nordvestpassasjen mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Hans «impulsive» Sydpol-ferd med «Fram» i 1910 ble mer en kamp om berømmelse enn en vitenskapelig tur.

Amundsens polflyvning i 1925 hadde Riiser-Larsen som nestkommanderende. Han førte også Dornier-Wal-flyet N-25 som vendte tilbake med ekspedisjonens medlemmer. Senere ledet han selv to Norvegia- og to Sydpol-ekspedisjoner.

Den glemte polfarer

Carsten Egeberg Borchgrevink (1864-1934) er Norges «glemte» oppdager. Han var allerede i 1895 på sydpolkontinentet på en sjøreise fra Australia (dit han hadde emigrert som 24-åring). Dette sies å være den første ilandstigningen på Antarktis (to år før Amundsen). Kort etter (1899) ledet Borchgrevink den første overvintringsekspedisjon med «Southern Cross» til Cape Adare. Hytta var den første bygning på det antarktiske kontinent.

 
 
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå