Mange ble glad i musikk takket være pianist Johannes Sandberg (1841-1923). Han bodde bak Vår Frue kirke i Trondhjem, og der tok han imot elevene sine. I løpet av femti år med undervisning hadde flere hundre barn og unge vært hjemme hos ham for å lære å spille piano.
Hjemmekjær
Selv fikk Sandberg i sin ungdom undervisning av Trondhjems-organisten Martin Andreas Udbye før han som voksen dro til Berlin for ett års studier. Men fra 1866 var han tilbake i hjembyen og startet som pianolærer. Et bekjentskap med en professor i Budapest gjorde at han i 1887 ble tilbudt en undervisningsstilling ved universitetet der. Han takket imidlertid nei og ble boende i Trondhjem. Her ble han snart en kjent skikkelse i byens musikkliv, og etter mange år lyktes det også å få ham til å holde elevkonserter.
Johannes Sandberg hadde lyst til å studere, men han nådde vel aldri dit han tidlig i livet hadde ønsket seg.
Ferierte i utlandet
Hver sommerferie reiste han til utlandet, mens resten av året var han hjemme - opptatt med å lære bort pianospill. I Tyskland var Sandberg i omgangskretsen til blant andre musikkpedagogen Friedrich Wieck (komponisten Robert Schumanns svigerfar), Schumann selv og hans pianistfrue Clara. I 1893 var han i Wien og gjennomgikk den berømte pianisten og komponisten Leschetizkys metode - en grunnleggende teknikk i pianospilling.
Utenom vennekretsen i utlandet og hjemme i Trondhjem var Johannes Sandberg lite kjent.
Han etterlot formuen sin til et legat for slitne musikklærere, men legatet ble aldri opprettet fordi en av testamentsfullbyrderne underslo midlene.
Veien som er oppkalt etter Sandberg het først Tore Hunds vei, men ble forandret i 1955 til Pianist Sandbergs vei.
