Skulpturen «Gutten som ser fremover» står i Harry Borthens vei på Østmarkneset. Harry Borthen (1884-1963) skjenket byen - og veien - den halvannen meter høye bronsegutten, laget av billedhuggeren Elen Sofie Elster Christensen.

Forkjærlighet for fødebyen

Han var født og oppvokst i Trondhjem, og som barn tilbrakte han somrene på handelsstedene på Halten og i Froan. Foreldrene var Nina og Tob. U. Borthen. Hele livet var Harry Borthen opptatt av fødebyen sin, - selv om han flyttet ut ganske ung. Han var kjent for sin raushet, og mange institusjoner, og venner, kan takke ham for hjelp i form av gaver og penger. Blant annet støttet han Videnskabsselskapet, Ila gamlehjem og Kunstindustrimuseet.

Flyttet ut

Harry Borthen reiste tidlig til sjøs, men bestemte seg snart for å ta handelsutdanning. Etter fire år i Det Selmerske Rederi i Trondhjem, fortsatte han utdanningen i England og Tyskland. Deretter fulgte fire år som befrakter. I årene 1912-1916 var Borthen kontorsjef i meglerfirmaet J. M. Nielsens shippingavdeling i Kristiania.

En tid vurderte han å flytte tilbake til hjembyen, men klimaet var for tøft for ham her.

Skipsrederen

33 år gammel startet han så sitt eget rederi i hovedstaden. Skipsrederen og forretningsmannen hadde tøffe tak i starten, men han så fremover - og kunne etter mange år overlate et solid firma til de to sønnene sine.

Æret i hjembyen

Trondheim by har vist «Harry» - som han vanligvis ble kalt - sin ære både med en vei og et skip. I 1962 ble Trondheim Biologiske Stasjons nye forskningsfartøy døpt «Harry Borthen».

Borthen var glad og stolt over all oppmerksomheten. Hver gang han var i fødebyen – og det var visstnok ofte – var han bortom veien «sin».

Borthen var venn med mange og hadde en stor bekjentskapskrets både i Norge og i utlandet. Han hadde en lang rekke tillitsverv og også æresverv, ble æresmedlem i Videnskabsselskapet og ridder av St. Olavs Orden.

Harry Borthen døde 78 år gammel etter en hjerneblødning under et ferieopphold på Madeira.

«Gutten som ser fremover» i Harry Borthens vei - en blindvei som går fra Leiv Eirikssons vei nordøstover mot Djupvika. Foto: INGRID J. BRISSACH