Fredssjefen var tydelig berørt da hun fortalte om da hun og andre frivillige fra Isfit i september i år hadde reist undercover til Bahrain for å møte årets vinner av studentenes fredspris. De hadde da møtt en modig, men undrende ung kvinne, som ikke forsto hvordan hun var blitt sett og anerkjent av studenter i Norge.

- Tenk en ung student kan lage et dikt om demokrati, og bli arrestert for det. Aayats ord er hennes sterkeste våpen. Du er en modig rollemodell og et symbol for studentenes fredspris. Vi vil vise deg og de andre modige studentene at dere er ikke alene, sa Fredheim i sin hyllest og fortsatte:

- Det er en stor ære å gratulere deg Aayat. Vi er der sammen med deg, Jeg hører en stemme som sier, hvis ikke jeg, hvem? Hvis ikke nå, når? Aayat, du er ikke alene!

- Vinner og venn

Fredheim understreket at studenter er de første til å demonstrere, men også er de første til å bli glemt.

- Da vi møtte Aayat møtte vi en som til tross for alt hun hadde vært gjennom fortsatt trodde på sin sak. Hun vil ha ytringsfrihet og utdannelse for alle. Hun sa: Hvis ett dikt kan skremme myndighetene slik, da kan man bare forestille seg hvor stor makt vi har. Slik har de gjort meg sterkere enn noen gang, sa hun.

Fredheim ble rørt da hun lovte at studentene skal fortsette å holde presset oppe.

- Jeg har blitt så glad i deg, ikke bare som en vinner, men som en venn. Vårt forhold skal ikke slutte. Du inspirerer oss, sa hun på gråten.

Vanlige folk

Daglig leder av Albert Einstein Institution, Jamila Raqib, gratulerte også Aayat Alqormozi for ha sørget for større oppmerksomhet om sitt folks situasjon. Raqib understreket at ikke-vold igjen og igjen har vist seg å virke i kampen mot undertrykkelse.

- Det kan virke overveldende - vi blir hjelpeløse, virkeligheten er kontrollert av andre. Men det er håp. Aayat understreker med det hun har gjort vårt alles ansvar for vi har i vårt eget samfunn, også der vi har rettigheter hun ikke har. For de rettighetene kom ikke servert på sølvfat, de ble kjempet frem av vanlige mennesker, minnet Raqib om.

Hadde bursdag i går

Trondheim symfoniorkester, Fjords - et Trondheimsband som spiller indiepop, det bergensbaserte "postnoiserockbandet" Lint og dansekompaniet PAS sto for de kulturelle innslagene -   og endelig kom hovedpersonen selv på scenen.

Leder for studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH), Jørn Wichne Pedersen introduserte henne og kalte det en historisk kveld. Så kom hun, innhyllet i rødt og hvitt flagg, Bahrains farger.

- Jeg hadde bursdag i går. Fikk fredspris i dag. Det er en stor begynnelse på 2015, smilte hun.

Hun fortalte om da hun ble arrestert i 2011. Hun ville lese sine dikt for en stor folkemengde. Hun ble advart på forhånd, men selv trodde hun ikke at hun skulle bli tatt. Hun var jo kvinne. Men der tok hun feil. Hun ble fengslet og torturert.

-Det er mer enn 200 studenter i fengsel i Bahrain, de har en straff fra to måneder til livstid. De er samvittighetsfanger, myndighetene kaller dem terrorister.

Det beste universitetet

Aayat Alqormozi  navngir flere av fangene og forteller hvor lange straffer de har.

- Jeg var en student som sto opp for sine rettigheter. Kjære studenter og ledere av i morgen. Ta risiko i livet for å få det du vil. Til slutt vil du få det du vil ha. Folk husker ennå mine dikt. Jeg dedikerer denne prisen til alle studenter, journalister, lærere, leger som sitter i fengsel i Bahrain. Det er lenge til vi kan si vi er fri. Men en dag vil jeg komme tilbake og fullføre historien om et fritt Bahrain.

Alqormozi så håp flere steder:

- Fengsel var det beste universitetet noensinne. Jeg har aldri lært så mye. Takk så mye for den store æren, dette blir en pris å vise mine barn og barnebarn, sa hun og viftet med flagget.

Aayat Alqormozi fikk årets utgave av studentenes fredspris. Foto: MARIANN DYBDAHL