Student Jakob Sebastian Fell (20) var på vei hjem etter en lang dag på NTNU Gløshaugen. Han bruker vanligvis refleks, men denne dagen hadde han glemt den hjemme. Ikledd en svart jakke, og med hetta over hodet, var han i ferd med å passere over et fotgjengerfelt.
- Jeg hadde begrenset synsfelt på grunn av hetta. Jeg så fort til venstre, og merket at den ene bilen hadde stoppet opp. Jeg regnet med at kysten var klar. Plutselig ble jeg truffet av fronten på en bil. Jeg havnet på panseret og falt ned på bakken. Det var en skummel opplevelse, sier Fell om ulykken som inntraff i forrige uke.
- Syklister bør sykle med registreringsnummer på ryggen
Rakk ikke å bremse
Stein Ræstad skulle kjøre sin ti år gamle sønn på musikkskole i sentrum. Han har kjørt den samme ruta mange tusen ganger. Men da han kom til fotgjengerfeltet i Strindveien, rett overfor Perleporten, skjedde noe som aldri har skjedd før.
- Jeg er vant til at det kommer studenter og syklister på kryss og tvers, og jeg bruker derfor å ta det ekstra rolig i dette området. Jeg så ekstra godt til høyre, men idet jeg snudde meg til venstre så sa det «pang» og jeg skjønte umiddelbart at jeg hadde kjørt på noen, forteller han.
Ræstad forteller ærlig at han ikke rakk å bremse før ulykken var et faktum. Det var også motlys fra en annen bil og en skygge fra en stolpe som gjorde at det ble vanskelige lysforhold på stedet.
- Min første tanke var mor med barnevogn. Det skrekkbildet sitter fortsatt igjen. Man tror jo aldri at noe slikt skal skje med en selv, sier Ræstad.
- Trafikkuhell øker betraktelig på denne tiden av året
Mottatt av traumeteam
Han anslår at han hadde en fart på om lag 20 kilometer i timen. Fotgjenger Fell kan prise seg lykkelig for at det kun var ei vond skulder og en stiv nakke som ble resultatet av hendelsen.
- Jeg var bevisst hele tiden, men var ikke ved mine fulle fem. Jeg rakk å snakke så vidt med bilisten, og jeg tror vi begge var rystet etterpå. Jeg mente selv at det ikke var behov for legesjekk, men jeg ble sendt en tur til St. Olavs Hospital hvor det sto et traumeteam på elleve leger klar. De var det heldigvis ikke behov for, sier Fell.
Da Fell reiste seg kunne Ræstad trekke et lettelsens sukk.
- Jeg så at det var en student jeg hadde kjørt på, og det var godt å se at det tilsynelatende så ut til at det gikk bra. Da forsvant følelsen av katastrofe, sier han.
- Jeg opplever farlige situasjoner i trafikken flere ganger i uka
- Angrer
Ræstad ga Fell tilbud om skyss til sykehuset, men i løpet av kort tid kom både ambulanse og politi til stedet.
- Han var tydelig forslått og fortumlet, og det er jo ikke rart. Det er ikke hver dag man blir kjørt på av en bil, understreker Ræstad.
Selve ulykken husker ikke Fell så mye av, og det tok ei god stund før han skjønte at han hadde blitt påkjørt.
- Nå har jeg blitt mye mer påpasselig når jeg krysser fotgjengerfelt. Jeg går fortsatt med samme jakka, men bruker refleks. Jeg angrer på at jeg ikke hadde på med den denne dagen, sier han.
Følg Adresseavisen på Instagram
Sydde refleks på barnas klær
Politiet tok forklaring fra begge, og Ræstad vil skryte av politiets håndtering av ulykken, spesielt med tanke på tiåringen som satt i bilen. Han synes ikke opplevelsen ble så skremmende selv om han lurte på om faren måtte i fengsel.
- Da vi kjørte hjem etter ulykken var han opptatt av at moren trolig ville mase enda mer om at han må bruke refleksvesten. Og han fikk rett. Hun satt langt på natt og sydde på refleks på alle våre fire barns uteklær, forteller Ræstad, som innrømmer at mor i huset vil få hjelp med å minne barna om viktigheten av refleks.
- Jeg har tenkt at dette var en vekker. Det å kjøre bil er en komplisert affære. Denne strekningen har et vanskelig trafikkbilde, det var mørkt og uoversiktlig. Da har alle som er i trafikken et ansvar for å være synlig, sier han.
Blant studentene som studerer på Gløshaugen mener Fell at det er en god del som er flinke til å bruke refleks, men det er også mange som synder.
- Jeg tror jeg har motivert en del venner etter at de fikk høre hva som skjedde med meg, sier han.