Ingeborg Aas (1876-1958) var lege, politiker og sanitetskvinne, og bodde og arbeidet i Trondhjem hele sitt yrkesaktive liv.
Hun ble født Flagstad, på en storgård i Vang på Hedmark. Etter legestudiet i Kristiania og turnustjeneste på Rikshospitalet, startet hun i 1905 privatpraksis i Innherredsveien i Trondhjem sammen med ektemannen Arne Olaf Aas, som hun ble kjent med under studiene. Paret fikk to barn.
Tuberkulose
-foreningen
Da Østbyens Tuberkuloseforening ble stiftet i 1911, ble Ingeborg Aas viseformann. Seks år senere tok hun over som leder og ble sittende til 1944.
Mange ble syke på den tida, hygienen var heller dårlig i fattighjemmene. Aas så at det måtte opplysning til, hun måtte snakke om renslighet og «syndighet». Hun deltok ivrig i det frivillige arbeidet - mat, sko og klær ble delt ut til de tuberkuløse - foruten at hun hjalp mange i sykdomskampen. Tuberkuloseforeningen samarbeidet etter hvert med både arbeiderkvinnene og Norske Kvinners Sanitetsforening. På Østmarka fikk Aas bygd dagkoloni for unger i sommerferien. Der skulle barna bli sterkere og ikke minst få mat.
Poliklinikk for veneriske sykdommer
Ingeborg Aas studerte kjønnssykdommer og var på studiereiser både til Stockholm og København. I et foredrag i Trondhjems Lægeforening om prostitusjonen i byen påpekte hun behovet for en poliklinikk for gatepikene. I 1913 ble poliklinikken for veneriske sykdommer åpnet, og selvskreven leder ble Ingeborg Aas – helt frem til 1946. Hun var uredd om tabuer og skrev en rekke artikler i aviser og tidsskrifter om abort, seksualliv, hygiene, alkohol, tobakk.
Kosmetikken
Også uvettig bruk av kosmetikk var legen opptatt av. I 1934 skrev hun i tidsskriftet Liv og Sundhet om unge kvinners skjønnhetspleie: «I Amerika og Sveits er det snart ikke et «normalt» ansikt å se lenger...alle har det samme grelt malte dukkeansikt... Sammenlignet med de fleste andre land i verden er de norske unge piker flest som friske roser...og det er vel dette som fremfor noget annet gjør at utlendinger blir så betatt av den norske kvinnelige ungdom...Men fienden er for lengst over oss, også hos oss lyser forfalskningen av ansiktene ofte på lang lei...Ingen må innbille sig at alle de kosmetika som går i handelen er uskadelige...Fra skjønnhetssalongen går veien ikke så ganske sjelden til hudspesialisten.»
Politikeren
Ingeborg Aas var Venstre-kvinne og satt i bystyret fra 1916, i skolestyret fra 1919 og var kommunepolitiker frem til 1938. Under striden om bynavnet var hun fremste talsmann for Nidaros. Hun satt i Straffelovkomiteen 1921-1940 og var regjeringens utvalgte til en internasjonal barneforsorgskongress i Brussel i 1921.
Gråmølna
«Grøtstasjonen» på Gråmølna i Innherredsveien startet vinteren 1926-27 på initiativ fra Ingeborg Aas. Der kunne arbeids- og bostedsløse komme og få melk og grøt. Østbyens sanitetskvinner opprettet senere velferdsstue for eldre der.
Ingeborg Aas fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1931. For sin innsats i Norske Kvinners Sanitetsforening ble hun tildelt deres æresmerke.
