Vilhelm Andreas Wexels Krag (1871-1933) ble født på selveste julaften i Kristiansand. Alle sju barna i familien (Vilhelm var yngst) ble født på forskjellige steder i Sør-Norge. Grunnen var at faren, veiingeniør Peter Rasmus Krag, bygde veier rundt omkring i landet.
Byen og hjemmet betydde mye for unge Vilhelm, noe som kommer til uttrykk i «Min Barndoms Have» (1926) som ble en stor suksess.
Avismann og dikter
Men han begynte å skrive lenge før det og debuterte som aviskorrespondent 13 år gammel. Sitt første dikt fikk han på trykk i Fædrelandsvennen som 16-åring. Deretter kom diktbøkene i tur og orden ved siden av jobb i Farsunds avis. 19 år gammel skrev han sin første bokanmeldelse - av Knut Hamsuns Sult - i Fædrelandsvennen. (Det kom takkebrev fra forfatteren.)
I perioder bodde Vilhelm i Kristiania, først da faren ble kommandert til Oscarsborg, senere med arbeidsplassen sin der. Men i 1903 flyttet han med familie tilbake til Kristiansand for en kort tid. Vilhelm var noen år gift med Baby, datter av Alexander Kielland.
Startet nyromantikken i Norge
Nyromantikken i norsk litteratur – med rare og nye ord - oppsto omkring 1890, og Krags dikt «Fandango» markerer begynnelsen. «Baldevins Bryllup» er en av hans mest kjente sørlandsromaner. Vilhelm og broren Thomas - også dikter – regnes som opphavsmennene til «Sørlandsskolen» i norsk litteratur. Senere kom også Gabriel Scott og flere andre med. Betegnelsen «Sørlandet» ble første gang brukt av Vilhelm Krag i Morgenbladet i 1902.
I 22 år var Krag konsulent i Aschehougs forlag og i årene 1908-1911 var han direktør ved Nationaltheatret.
Ivret for Kristiansand
Krag var en ildsjel for Kristiansand. Allerede i 1901 foreslo han å opprette et museum for Setesdalen og Agder, og han hadde planer om en historisk forening. Han ville flytte Kristiansands stifts arkiver fra Kristiania slik at sørlandsbyen kunne markere seg bedre. Statsarkivet i Kristiansand ble åpnet i 1935, to år etter Krags død.
Vilhelm Krag skrev 43 bøker; dikt, prosa og skuespill. Han var inspirert av Bjørnson, Ibsen, norske folkeviser og Gustaf Fröding. Cirka hundre komponister har tonesatt mer enn 300 av diktene hans.
