- Her har Forsvaret gjort en feil. Det har de innrømmet. Da er det bare rimelig at de får rask avklaring, sier Ine-Marie Eriksen Søreide (H).
Får utsatt militærtjeneste fordi de har utenlandske foreldre
Forsvaret: –Rutinene har ikke vært gode nok
Både adressa.no og Aftenposten har de siste dagene stilt spørsmål ved Forsvarets behandling av rekrutter med familietilknytning til land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med. Flere av disse har de siste årene blitt avvist av forsvaret, eller opplevd å få tjenesten utsatt på kort varsel uten å ha jobb eller skoleplass å gå til.
Ringer rundt
Forsvarsministeren understreker at det nå dreier seg om en liten gruppe som har falt mellom stolene når Forsvaret endrer sine rutiner. Hun sier til Adresseavisen at hun har bedt Forsvaret sørge for at de ca. 30 det gjelder får en rask behandling av sikkerhetsklareringen.
- I går og i dag har Forsvaret ringt rundt og kontaktet de det gjelder. De har fått tak i ca 20 av de aktuelle. Jeg vet at de også har forsøkt å kontakte de Adresseavisen omtaler, sier hun.
Hun forteller at Forsvaret også vil starte et prøveprosjekt ved sesjonssenteret på Kjevik. Alle, uavhengige av nasjonal tilknytning, som der fordeles til førstegangstjeneste, skal få raskere behandling av sikkerhetsklarering.
- Må søke skoleplass
Etter påtrykk fra departementet vil Forsvaret også å endre ordlyden i brevene som nå går ut om innkalling til førstegangstjeneste.
Nå deler kvinner og menn rom i Forsvaret
Dette er regelendringene fra nyttår
- I dag står det jo: "Du er innkalt", men i realiteten er de ikke klare for førstegangstjeneste før de er sikkerhetsklarerte. Jeg forstår at folk tror de er klare, sier ministeren.
Hun understreker iat det er viktig at alle samtidig fortsetter å søke jobb og studieplass parallelt med førstegangstjenesten siden de kan bli sendt hjem av ulike grunner.
Sikkerhetsklarerer alle
Alle som skal inn til førstegangstjeneste eller ansettes i Forsvaret må gjennom sikkerhetsklarering. Forsvaret har også tidligere høstet kraftig kritikk for rutinene rundt dette. I fjor ble det blant annet kjent at en stor gruppe med 1052 ungdommer med minoritetsbakgrunn fikk likelydende brev om at de på grunn av at Norge manglet sikkerhetssamarbeid med deres eller foreldrenes hjemland ikke ville få førstegangstjeneste. Den gang kom ministeren på banen og understreket at alle skal behandles individuelt. Det understreker hun også nå overfor Adresseavisen, samtidig som hun påpeker at individuell behandling ikke nødvendigvis betyr at de får klarering.
- Men det vi nå snakker om er en litt spesiell problemstilling der noen faller utenfor før nye rutiner er kommet på plass, sier Ine Eriksen Søreide.