- Det er vanskelig å få hverdagen til å gå opp, sier rektoren.

Hver dag bruker skolen mye ressurser på å sette opp en plan som skal sørge for at alle elevene ved autismetilbudet får det tilbudet de har krav på.

LES BAKGRUNN: Kjemper for barnas rett til en trygg skoledag

- I dag bruker vi 2–3 timer hver bidige dag på å sette opp en arbeidsplan og få dagen på plass. Det finnes ingen normale dager, vi har fravær og sykemeldinger hver dag, sier Stein Wasmuth.

Hver elev er på skole og SFO omkring ni timer for dagen. 45 timer i uken. Autistene trenger den samme rutinen, uansett hvordan tiden er definert fra skolens side.

- Ingen jobber ni timer hver dag, og vi har mange i reduserte stillinger. Det er i utgangspunktet ikke mitt ønske, men det har blitt slik fordi vi må dekke opp små hull hele tiden. Ett menneske kan ikke dele seg mellom to barn som trenger en til en-oppfølging, sier han.

I dag er det tre utlyste stillinger ved tilbudet. De ligger på mellom 20 og 36 i stillingsprosent.

Et puslespill

Personalplanen lyser mot de 40 ansatte fra en stor flatskjerm i garderoben ved autismetilbudet. Det er kolonner for hver elev og her står det hvem som har ansvar når. Skjemaet har små ruter i alle regnbuens farger. De ansatte går til stadighet innom for å orientere seg.

- Med en bedre økonomisk ramme, kunne vi oppnådd større stabilitet og jeg hadde kunnet tilsette flere, sier rektoren. Han understreker at de ansatte gjør en meget god jobb, noe også foreldre og brukerråd gjentar gang på gang. Problemet er puslespillet. Det gjør at struktureringen av dagene kan fremstå som et lappeteppe.

Er det en ting autister har behov for, så er det struktur.

- Det er grunnleggende å ha god forutsigbarhet og stabilitet rundt seg. En del av disse menneskene har utviklingshemminger i tillegg og da blir tryggheten i strukturene enda viktigere, sier Anne Lise Høyland, som er seksjonsoverlege i Habiliteringstjenesten for barn under Barne- og ungdomsklinikken ved St. Olavs.

Den vanskelige strukturen

- Autistiske barn blir engstelige når de opplever utrygghet rundt dem. Konsekvensene kan være utagering, protest og det igjen hemmer læring, sier Høyland.

Onsdag skrev Adresseavisen at politikerne kommende tirsdag får fremlagt en ny plan basert på en kvalitetsundersøkelse av spesialtilbudet på Åsveien skole. I hovedtrekk skisseres det at hver elev får et team rundt seg på fire personer, ambisjonen er færrest mulig ansatte å forholde seg til og få skifter i løpet av en dag. Dessuten sier den at grupper med flere elever kun skal skje når dette er forsvarlig og positivt for elevene.

Foreldre mener planen ikke holder og viser til at det i tilfeller er åtte mennesker å forholde seg til på en dag og økter helt ned til et kvarter.

LES MARTHE RISAN SITT INNLEGG: 19 forskjellige personer skulle hjelpe Ruben gjennom skoledagen

LES ORDFØRERENS SVAR: - Jeg beklager

- Autister bruker mye krefter på å orientere seg og de klarer ikke å ta inn andres perspektiv. De liker ikke endringer. Derfor blir annerledesdager som jul, ferie og fri ofte vanskelig. Det er som å bli plassert et sted du ikke kjenner noe eller noen, ikke forstår språk og kultur eller hva som forventes av deg. Vi anbefaler mer enn ett menneske nær autisten, på grunn av sårbarheten, men så få at alle kan gjøre rutiner likt og forstå barnet på samme måte, sier overlege Anne Lise Høyland.

20 millioner på 20 barn

Autismetilbudet har i dag anslagsvis 20 millioner kroner å rutte med dette skoleåret. Fordelingen av penger er i hovedsak knyttet til hver elev og varierer etter hjelpebehov og alder. Siden Åsveien skole har et bydekkende tilbud kommer det inn noe mer penger i tillegg. Summen skal rekke til pedagoger og nærpersoner for 20 autistiske barn både i skoletida og SFO-tida. Totalt har skolen et driftsbudsjett på 60 millioner kroner.

- Per dags dato har autismetilbudet kostet litt mer enn 20 millioner. Skolen har et driftsbudsjett på omkring 60 millioner totalt. Siden dette er en pott rektor har full råderett over på skolen har ikke dette noen praktisk betydning, sier rektor, Stein Wasmuth. Han håper synliggjøringen av hverdagsutfordringene ved skolen vil utløse både en bevissthet og mer penger fra politisk hold.

Rektor Stein Wasmuth ved Åsveien skole ønsker mer penger for å løse problemet.