Det var under et møte i Det hvite hus mandag at Donald Trump hevdet at han har sørget for at F-35-flyene blir billigere for både USA og de andre kjøperlandene.

- Jeg involverte meg i saken for en måned siden. De hadde problemer og det skjedde ingenting. Jeg ordnet en rabatt på 600 millioner dollar på flyene, sa Trump, ifølge amerikanske medier.

En rabatt på 600 millioner dollar tilsvarer ca. 5,1 milliarder kroner, eller ca. 56,7 millioner kroner per fly.

Har ikke signert avtalen

Trump viser til at han skal ha lagt press på flyprodusenten Lockheed Martin i én måned forbindelse med forhandlinger om kjøpet av et parti på 90 F-35-fly. Norge har bestilt 12 av disse.

Problemet er bare at avtalen Trump viser til fortsatt ikke er signert. Det får Adresseavisen bekreftet fra sikkert hold.

Og allerede før Trump ble president lå det an til store besparelser. Både gjennom et slikt partikjøp av kampfly og fordi flyprodusenten Lockheed Martin har varslet at kostnadene på de nye F-35A-kampflyene er på vei nedover i takt med at produksjonen øker. De har signalisert en prisreduksjon fra ca. 102 millioner dollar per fly til ca. 85 millioner dollar per fly.

Trump ser nå ut til å ta æren for store deler av disse prisreduksjonene. Han har tidligere vært svært kritisk til hele F-35-programmet, som han har omtalt som helt «ute av kontroll». Denne uken har han snudd og snakker nå om «et svært godt fly» og et program som er i «god stand».

foto
Fornøyd. I går inspiserte forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen (nærmest) Luftkrigsskolen. Her sammen med påtroppende sjef for Luftforsvaret, Tonje Skinnarland (til h.) og sjef for Luftkrigsskolen, oberst Morten Henriksen (midten).

Skal spare penger

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen humrer godt på spørsmålet fra Adresseavisen om en kommentar til Trumps påstander om at han fikset jagerfly-rabatt.

- Forsvarsdepartementet og vi i Forsvaret forholder oss til inngåtte avtaler. Men om det kommer rabatter på F-35 så er det en god løsning, sier Bruun-Hanssen.

- Så langt skjer leveransene i tråd med planen og kostnadene er også i henhold til de beregningene som ble lagt til grunn da beslutningene om å kjøpe F-35 ble tatt, sier forsvarssjefen.

Det var i forbindelse med den politiske behandlingen av den nye Langtidsplanen for Forsvaret at det ble kjent at Norge ønsket å være med på en stor samlet bestilling av jagerfly. Endre Lunde i kampflyprosjektet opplyste den gang til Adresseavisen at Norge regnet med innsparinger på ca. 385 millioner kroner på å bestille 12 flyene og være med på partikjøpet.

Helt i rute

Forsvarssjefen inspiserte torsdag Luftkrigsskolen på Persaunet i Trondheim. Med på besøket var også den nye sjefen for Luftforsvaret, Tonje Skinnarland. Hun ble sist fredag utnevnt til sjef Luftforsvaret i statsråd. Besøket i Trondheim skjer før hun formelt innsettes i sjefsstillingen. Det skjer først fredag under en markering ved Rygge hovedflystasjon. Skinnarland overtar stillingen, som tidligere het Generalinspektør for Luftforsvaret, etter Per Egil Rygg, som brått døde pga. sykdom i oktober i fjor. Skinnarland blir det første luftforsvarssjefen som ikke selv er flyger.

Bruun-Hanssen skryter imidlertid av oppfølgingen de norske pilotene og teknikerne får under utdanningen ved Luke Air Force Base i Arizona, der de utdannes på kampflyene. Forsvarssjefen sier det norske F-35-programmet er helt i rute. Han bekrefter at de tre første flyene etter planen skal lande på Ørland i november.

Adresseavisen har tidligere vært i USA for å møte blant annet Morten "Dolby" Hanche som ble første nordmann bak spakene i et av de nye kampflyene.

Der møtte vi også Martin "Tintin" Teslie, som er sjef for nordmennene som er i USA for å lære å fly og skru på F35.

- Mye av det vi jobber med er å være klare til å trene og drive F-35-flyene. Både vi og mange andre aktører jobber for å få klart infrastrukturen på Ørland. Det er en kompleks plan som ligger bak og vi følger det tett for å justere og sette inn tiltak underveis dersom det trengs, sier Tonje Skinnarland.

- Et av kraftsentrene

Forsvarssjefen snakker om at Midt-Norge vil bli svært viktig for Forsvaret i årene som kommer. Han peker spesielt på Ørland, Værnes, og de seks lagrene med amerikansk materiell i trønderske fjellhaller. Omrsådet er også viktig for mottak av alliert støtte i tilfelle en krisesituasjon.

- Hele langtidsplanen har en tanke om at vi skal effektivisere Forsvaret. Det handler blant annet om at vi skal tilpasse oss bygningsmessig og være færre steder. Trøndelag, eller Trondheimsområdet, som vi velger å kalle det, er et av flere kraftsenter for Forsvaret fremover med betydelig virksomhet, sier Bruun-Hanssen.

I fjor høst sa regjeringen ja til å la en rotasjonsstyrke med amerikanske marinesoldater komme til Værnes. 17. januar i år var de 330 soldatene på plass i Stjørdal. Forsvarssjefen sier han ser for seg et svært tett samarbeid fremover.

- Dette er utrolig viktig for Forsvaret. Hele NATO-samarbeidet handler om kollektivt ansvar. Da er det viktig at partnerlandene øver hos hverandre. Når 300 amerikanske soldater er her og øver i norsk geografi og i norsk klima så øker det forståelsen for hverandre. Det bidrar ttil å forsterke hele samarbeidet i NATO, sier Bruun-Hanssen.