Hans Aanruds (1863-1953) historier om Sidsel Sidserk og Sølve Solfeng er «eventyr» fra Vestre Gausdal i Gudbrandsdalen. Sølve er Askeladden, Sidsel er Askepott.

Oppvekst og diktning hang i hop

Heimstaddikteren Aanrud hentet gjerne handlingen til fortellingene sine fra dagliglivet på østlandsgårder på slutten av 1800-tallet. Ofte handlet det om foreldreløse husmannsbarn, og ofte var bakgrunnen for historiene egne barndomsminner eller historier han hadde hørt fra bygdefolket.

Fra han var liten gutt arbeidet Hans hjemme på gården Aanrud i Auggedalen, som foreldrene Olea og Iver Hansen kjøpte i 1850. Derfra Aanrud-navnet. Her vokste Hans opp sammen tre større søsken - som alle tre etter hvert utvandret til Amerika. Om somrene var han gjetergutt.

Forfatter og kritiker

Allerede som 14-åring flyttet Hans til Lillehammer for å gå på høyere allmennskole, noe han senere også skrev en fortelling om. Han tok eksamen i 1882 og begynte på jusstudiet, men gikk snart over til filologi.

Hans Aanrud debuterte som forfatter 24 år gammel i Nyt Tidsskrift med fortellingen «Hvordan Vårherre fikk høyet til Asmund Bergemellom». Etter noen år som huslærer i Øyer, ble han i 1890 ansatt som litteratur- og teaterkritiker i Verdens Gang, senere i Norske Intelligentssedler.

Det kom etter hvert mange novellesamlinger, fem barnebøker og tre komedier, hvorav «Storken» og «Høyt til hest» ble oppført på Nationaltheatret.

Teateret var det som interesserte ham mest, og i 1899 ble han sjef for Den Nasjonale Scene i Bergen, og 1911-1923 var han litterær dramaturg ved Nationaltheatret. Fra 1925 arbeidet han noen år som litteraturkritiker i Aftenposten og var også formann i Den Norske Forfatterforening en stund.

Bodde hos datteren

Hans Aanrud ble gift med bergensjenta Wilhelmine Skioldager på begynnelsen av 1900-tallet, og de flyttet etter hvert til Minnesund med sine to døtre.

Etter at kona døde, bodde Aanrud hos en av døtrene i Lyngdal. Der ble han også mens krigen varte, og der feiret han sin 80-årsdag. Hjemme i Auggedalen hadde de Aanrud-fest, men på grunn av krigen kom han seg ikke dit selv.

Hans Aanrud skrev ofte korte noveller, i litteraturen også gjerne kalt short stories; korte, handlingsmettede fortellinger, men han hadde også noen lengre fortellinger.

Aanrud hadde kunstnerlønn fra 1923. Hans samlede verker ble utgitt i tre bind i 1943.

Foto: INGRID J. BRISSACH
Foto: INGRID J. BRISSACH
Foto: INGRID J. BRISSACH