Frustrasjonen vokser for hver dag som går uten at det tilsynelatende gjøres noe som helst for å hindre fuktskader på de tre brannrammede bryggene.
Tømrermestrene Torgeir Moslet fra Tradisjonsbygg Trondheim, Eirik Ulvan ved Bygningskultur Røros, Byggmester Steinar Halvorsen og arkitekt Trond Eide i Eide & Egeland har alle lang erfaring fra rehabilitering og restaureringsarbeid.
De retter nå kraftig skyts mot forsikringsselskap, kommune og politikere fordi de verneverdige bryggene ikke tas hånd om.
- Fuktskader på grunn av manglende ettersikring er sannsynligvis nå større enn skadene fra selve brannen. Alle tre bryggene kan reddes, men viljen er ikke der, sier de til Adresseavisen.
Fuktig materiale må fjernes
Etter brannen natt til 17. mai i ble de tre bryggene i Fjordgata 76, 78 og 80 karakterisert som totalskadd. Fredag fortalte Adresseavisen at eieren av den midterste brygga har tenkt å søke kommunen om å få rive. Helt unødvendig mener fagfolkene som også synes kommunen og lokalpolitikerne har et særlig ansvar for de spesialregulerte bryggene som er så viktige for byens identitet.
- Det er helt vanvittig at det ikke umiddelbart er sørget for ettersikring mot fuktskader. Men ennå i dag, tre måneder etter det brant, står bryggene helt åpne for vær og vind. I det minste skulle de ha dekket til takene, sier Torgeir Moslet.
- Hvis man etter brannen hadde fjernet tette materialer som holder på vannet, for eksempel gips, isolasjon og plast, kunne man ha berget trekonstruksjonene. Dette gamle treet tåler brann og fukt mye bedre enn nyere material. Hadde det bare fått tørke opp kunne man fint ha berget det, sier Steinar Halvorsen.
De fire fagmennene mener det ikke finnes noen grunn til å rive og lurer derfor på om man likevel legger opp til det for å få bygge nytt og dermed få større økonomiske verdier.
- Nybygg vil få større verdi, mer areal og mer effektive planløsninger. Er det derfor man ikke vil ta vare på verdiene som finnes i bryggene, men heller står med korslagte armer og ser at skadene blir større og større? spør Trond Eide.
Mulighetene for rehabilitering og restaurering har vært store også ved de andre brannene i Midtbyens trehusbebyggelse. Likevel ender det som regel med riving. Unntaket er Søndre gate 7 og 9 som etter brannen 30. juli 2004 ikke ble revet men restaurert.
Ifølge Moslet, Eide, Halvorsen og Ulvan takket være en ansvarlig huseier.
Må sikres
- Men frivillighet er ikke nok. Hvis politikerne mener det de sier om hvor viktig trehusbebyggelsen i Trondheim er, må de sørge for at byggene sikres mot følgeskader. Et sikringsfond må opprettes i samarbeid mellom kommune og forsikring, slik at man kommer umiddelbart i gang med byggsikring, uavhengig av huseiers rolle. Gjør de ikke det har politikerne skylda for at bebyggelsen går tapt, sier Torgeir Moslet.
- Når de ikke gjør noe, blir de tårene ordfører etter ordfører feller når det brenner i byen, bare krokodilletårer, sier Eide.
Ikke for sent
De har ikke gått inn og undersøkt skadene. Erfaringsmessig mener Eirik Ulvan det nå trolig er en del mugg, men at det går an å hindre videre utvikling av sopp og råte.
- Det er veldig enkelt å gjøre noe hvis det får tørke. En går inn og kopierer det som har vært der, sier han.
Uten at noe gjøres er det i realiteten en passiv riving som foregår, mener tømrerne. De er ikke i tvil om at det ikke er for sent å redde, i stedet for å rive, de rundt 150 år gamle bryggene.
