Safer Internett Day, som dagen for et tryggere internett heter på engelsk, markeres over hele verden tirsdag 9. februar.
- Den dagen har vi aldri hørt om, sier Adriana P. Soto og David Jan Skahjem, som vi møter med hver sin PC på kafé i Olavskvartalet i Trondheim.
Dagen er nok ukjent for flere enn dem, men den har vært markert siden 2005 og markeres nå i mer enn 100 land.
I Norge skal dagen markeres med en større konferanse i Oslo, der Medietilsynet er arrangør og kronprins Haakon skal dele ut årets Trygg bruk-pris.
- Veldig sløv
Adriana P. Soto og David Jan Skahjem har et ganske forskjellig forhold til nettsikkerhet.
- Jeg er veldig sløv, og lite opptatt av å sikre meg på nett. Det er mitt inntrykk at det er relativt trygt, sier Skahjem.
Han driver en liten bedrift, og bruker nettbaserte regnskapsprogram.
- Jeg har opplevd datainnbrudd, der alle mine faktura ble stjålet, men dette ble det ordnet opp i.
- Fører du fortsatt regnskap på nett?
- Ja, men nå bruker jeg et annet program.
- Føler du deg trygg?
- Ja, jeg må stole på programmet. Jeg burde kanskje vært mer opptatt av nettsikkerhet, men opplever vel at problemet ikke er så stort, sier David Jan Skahjem.
Er forsiktig
- Jeg opplever nettet som tryggere her i Norge enn i mitt hjemland Colombia, men har likevel gjort flere ting for å sikre meg, sier Soto.
Hun har lagt inn foreldrekontroll på datautstyret, sånn at hennes to barn ikke skal få tilgang til innhold hun vil at de skal skjermes for.
På Facebook godtar hun kun venneforespørsler fra folk hun kjenner.
- Jeg er forsiktig med å legge ut informasjon om meg selv, og bruker for eksempel aldri mitt rette navn på nett. Jeg legger ikke ut kontaktinformasjon og bare få bilder, sier Adriana P. Soto.
Tips fra Facebook
Facebooks sikkerhetssjef, Antigone Davis, har gitt oss følgende tips til hvordan tenåringer og deres foreldre kan ha mer kontroll over sikkerhet og personvern på nett:
Tre tips til tenåringer:
1) Tenk før du legger ut innhold.
Det er lett å bli fanget av øyeblikket og skrive eller gjøre noe som kanskje virker artig der og da. Men husk at det du sier kan skade noen eller slå tilbake på deg selv. Det kan hjelpe å stille seg disse spørsmålene før du legger ut et innlegg: Er dette slik jeg vil at folk skal se meg? Kan noen bruke dette til å skade meg eller mitt rykte? Hadde jeg tatt det ille opp om de delte dette med andre? Hva er det verste som kan skje om jeg deler dette? Husk også at all informasjon du legger ut – om det er en kommentar, et notat eller en video – kan bli delt på måter du ikke hadde tenkt.
2) Vit hvem du kommuniserer med.
Hver gang du deler noe på Facebook – et innlegg, bilde eller en lenke – så velg eksakt hvem du vil skal se det. Bare godta venneforespørsler fra folk du kjenner. Hvis du mottar sårende eller støtende meldinger eller innlegg på profilen din, kan du ignorere det, be personen om å slutte, fjerne vedkommende som venn eller blokkere personen. Du kan også fortelle om det til dine foreldre, en lærer eller en annen voksen du stoler på.
3) Gjør din del av jobben.
På Facebook kan du alltid rapportere støtende innhold, enten det er på din profil eller noen annens. Tenk på hvordan du kan bli en bedre nabo på Facebook.
- Sosiale medier er lekegrind for nettroll
Fem tips til foreldre:
1) Hold deg til det som virker.
Foreldrerollen som fungerer best i hverdagen, kan du også bruke på nett. Hvis barnet ditt forholder seg lettest til en forhandlet avtale, kan du skrive en kontrakt som dere begge signerer. Eller kanskje barnet bare trenger å vite noen grunnregler. I tilfelle kan du etablere dem allerede første gang du kjøper en mobil til barnet.
2) Det at dine barn gjør som du gjør, ikke som du sier, gjelder også på nett.
Prøv å være en god rollemodell.
3) Engasjer deg tidlig og etabler normer.
Forskning viser at foreldre bør engasjere seg i barnas nettvaner så snart de er på sosiale medier, ved å bli venn med dem på Facebook og følge dem på Instagram. Snakk med dem om teknologi allerede før de er på sosiale medier.
4) Grip avgjørende øyeblikk.
Det er mange passende anledninger å ta disse samtalene; for eksempel når de får sin første mobil, når barnet blir 13 år og gammel nok for Facebook, Instagram og andre sosiale medier, og når barnet får førerkort.
5) Be barna om hjelp til å lære.
Er du ikke på Instagram? Kanskje du vil prøve en strømmetjeneste for musikk? Hvis barna dine allerede er kjent med dette, kan de være til stor hjelp. Dette kan også vær en fin anledning til å snakke om sikkerhet, personvern og trygghet på nett.