Det er innholdet i søknaden som Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune nå sender til Stortinget. Får de medhold der betyr det at takstene skrus opp første nyttårsdag i 2018.

Behandles neste vår

Forhandlingene om Miljøpakkens del 3 er ferdig mellom Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. De sender nå en felles søknad til Samferdselsdepartementet om å øke takstene i bomstasjonene og gjøre innkrevingstiden lenger. Søknaden skal behandles av Stortinget i løpet av neste vår.

Bakgrunnen for den nye søknaden er at kommunen og fylkeskommunen vil sikre nok inntekter i bomstasjonene til lokal medfinansiering i en bymiljøavtale og sikre penger til tiltak man til nå har manglet finansiering på. I søknaden ber kommune og fylkeskommunen at planene legges inn i Nasjonal transportplan 2018 – 29.

Sikre nok inntekter

- Vi sender denne søknaden for å sikre nok inntekter i fremtiden. Vi vet ikke hvordan de nye bymiljøavtalene med staten vil bli etter at den avtalen vi nå har går ut. Dessuten trenger vi mer penger til å fullfinansiere ulike veiprosjekter som allerede er vedtatt og for å sikre fortsatt satsing på gang- og sykkelstier i Trondheim. Så vil vi komme tilbake til rekkefølge på de ulike prosjektene, hvor bommene skal stå og andre detaljer om dette når vi lager den store byutredningen som nå skal igangsettes, sier Rita Ottervik.

40 gangfelt får bedre belysning

100 millioner mer

I søknaden heter det at man legger opp til en trafikkreduksjon på to prosent dersom man øker takstene i bomstasjonene med to kroner fra 2018.

- Økningen av takstene er både et virkemiddel for å begrense trafikkveksten og en inntektskilde. Takstøkningen på to kroner per passering forventes å gi om lag to prosent reduksjon av trafikken og vel 100 millioner i inntektsvekst fra 1. januar 2018, tilsvarende vel 1,2 milliarder kroner fram til 2030, heter det i søknaden.

I tillegg vil utvidelse av perioden for innkreving fra april 2015 og ut 2029 gi en ytterligere inntektsvekst på om lag 2,8 milliarder kroner.

Ferje og parkering: - Billigere for elbiler i Trøndelag likevel

Økte utgifter

I søknaden vises det blant annet til at dersom man skal opprettholde forventet aktivitet i Miljøpakken så må det mer bompenger til. Kostnadsrammene for E6 Tonstad–Melhus og riksvei 706 Sluppen–Stavne er betydelig utvidet i forhold til de opprinnelige vedtakene. Også planleggingen av Sluppen bru og fylkesvei 704 Tanem–Tulluan i Klæbu (som snart blir en del av Trondheim kommune og derfor skal inn i Miljøpakken) krever mer penger enn opprinnelig vedtatt i Miljøpakkens del 2.

Superbuss

- Det har skjedd et trendbrudd i transportbruken i Trondheim. Reisevaneundersøkelsene viser en reell nedgang i bilbruken og stor vekst i bruken av mer miljøvennlige transportformer. Nærmere 60 % av tilveksten har kommet som gang- eller sykkeltrafikk. Gang- og sykkeltrafikken har en viktig rolle framover. Videre utbygging av attraktive og sikre ruter krever at planlagt investeringstakt opprettholdes og helst utvides. Dette gir fortsatt løpende investeringer etter at dagens bomsystem utløper i april 2025. Det innebærer et utvidet finansieringsbehov på 1300–1400 mill kr fram til 2030, heter det i søknaden.

I tillegg til disse økte utgiftene kommer også behovet for økt satsing på kollektivtrafikk og superbussen. Det forventes at staten sikrer finansiering av disse satsingene, men søknaden legger opp til at Miljøpakken må ha en buffer for fremtidens drift av superbuss og andre kollektivløsninger. Det anslås at man trenger om lag en milliard kroner i en slik buffer for å opprettholde planene om en god nok kollektivtrafikk slik at målet om nullvekst i biltrafikken kan gjennomføres.

Henger ikke på greip

Kommunalråd for Fremskrittspartiet i Trondheim, Elin Marie Andreassen er skuffet.

foto
Elin Marie Andreassen Foto: Aleksander Myklebust, Adresseavisen

- Det her henger ikke på greip. Vi blir kritisert fordi vi fra sentralt hold ikke klarer å fjerne bompengene, men samtidig sender kommunen og fylkeskommunen med Arbeiderpartiet i spissen nye søknader om forlengelse og økt bompengeinnkreving, sier hun.

- Hva er alternativet for å bygge det som ønskes?

- Statlig finansiering, og det var det vi ønsket første gang Miljøpakken ble fremmet. Det var det null støtte for. Etter vi kom i regjering har vi redusert takstene, og fjernet bommer. Men vi jobber i motvind, sier Andreassen, som er bekymret for at de som er helt avhengig av bil, som blant annet barnefamilier, igjen blir den tapende part i saken.