– Politikerne blir lurt trill rundt, sier regionleder Arne Hansen i Norges Miljøvernforbund.

I formannskapet i dag behandles en sak som skal legge grunnlaget for en fremtidig rotenonbehandling av syv vann i Bymarka. Det handler om Kyvatnet, Lianvatnet, Haukvatnet, Sølvskakkeltjønna, Theisendammen, Baklidammen og Kobberdammen.

- Katastrofe

Men Hansen, som opererer som Kurt Oddekalvs forlengede arm i Midt-Norge, mener rotenonbehandling i disse vannene vil være en katastrofe for miljøbyen Trondheim. En lignende debatt i Trondheim i 2003, endte med at politikerne sa nei til rotenon. Hansen håper det samme vil skje nå.

Han viser til at mort er en art som ble innført hit i 1880-årene og at den derfor må betraktes som en stedegen art.

– På Østlandet er det store drikkevannskilder som har store bestander av mort uten at det forringer drikkevatnet. Hele opplegget til kommunen bærer preg av at man bruker kampen mot morten for å skape gode ørretvann, og der drikkevannsproblematikken utgjør skremselspropagandaen, sier Hansen.

– Dette er ren artsfascisme, sier han.

Faresignaler

Han ramser opp en rekke faresignaler forbundet med rotenonbehandling:

Forgifting av grunnvannet. Han hevder at bare 3,8 prosent er rotenon, og at blandingen som brukes inneholder 60 prosent frostvæske.

«Alt» liv utryddes. Hva skjer med beveren? Enn fugl og frosk som lever av artene som blir tatt livet av?

Mange bekker som har laks og sjøørret, vil bli påvirket.

Å tillate at mange arter utryddes for å fremme en art, er ikke Trondheim by verdig.

Vil tappe ned vann

Fiskebiolog Terje Nøst i Trondheim kommune sier at mort er en svartelistet art, og definert som en høyrisikoart i forhold til artsmangfoldet og til drikkevannet.

–Vi støtter oss på Artsdatabanken og på vurderingene fra Miljødirektoratet, sier Nøst. Han holder fast på at det vil være en ulykke om en får mort spredt rundt om i Trøndelag.

–Når det gjelder risikoen for laks og sjøørret i bekkene som renner fra vannene i Bymarka, vil vi prøve å finne frem til gode løsninger. Det kan bli snakk om å tappe ned noen av dem, sier Nøst.

Ingen helsefare

Prosjektleder Helge Bardal i Veterinærinstituttet opplyser at rotenonblandingen som brukes, inneholder 3,3 prosent rotenon.

–60 prosenten som nevnes, er et stoff (journ. anm. diethylene glycol monoethyleter ) som er grundig evaluert, og som har meget lav giftighet, rask nedbrytningstid og som ikke utgjør noen helserisiko, sier Bardal.