Torbjørn Olavssøn Bratt (ca. 1502-1548) var første evangeliske biskop i Trondhjem. Han fikk sammen med broren Jens en solid utdannelse, visstnok med god hjelp fra erkebiskop Olav Engelbrektsson, som bror Jens samarbeidet nært med.
Mange år utenlands
Brødrene Bratt var født i Andenes på Andøya og tilhørte den norske lavadelen. Faren, Olav Thorbjørnssøn (Bratt), var handelsmann og senere rådmann i Bergen. Torbjørn gikk antagelig sine første skoleår i Trondhjem og ble immatrikulert ved universitetet i Köln i 1527. I 1530 kom han til København og fullførte magistergraden som katolsk geistlig. Etter en tid som lærer ved universitetet der, ble han ansatt hos hertug Hans, kong Frederik 1s yngste sønn. De lutherske strømningene i tiden påvirket også Bratt. Da kongen døde i 1533, ble Bratts stilling en tid usikker. Antagelig dro han likevel ikke tilbake til Trondhjem før etter at Olav Engelbrektsson hadde flyktet landet.
Første evangeliske biskop i Trondhjem
Her ble han først kannik (medlem), senere dekan (leder) ved domkapitlet, som valgte ham til superintendent (biskop) i 1542. Men på grunn av mye forvirring omkring kapitelstillingene ble Bratt sendt til kongen for å be om å bli utnevnt til superintendent.
Kongen sendte ham imidlertid videre til Wittenberg for å bli opplært under reformatorene. Etter to år kom han tilbake med gode anbefalinger fra blant andre Martin Luther. Dermed kunne Bratt i 1546 titulere seg «superintendent et decanus capituli» («biskop»), og fikk bo på Elgeseter klostergård på Øya. (Helgaseter = hellig bolig)
Kongen avslo å hjelpe
Reformasjonen i 1537 innebar en omfattende religiøs og kirkelig nyordning i Norge.
Nå skulle prestene holde evangeliske gudstjenester, og Bratt ville gjøre om katedralskolen til evangelisk presteskole. Men det ble dyrt, og han ba kongen gi Domkirken tilbake noen av eiendommene som var beslaglagt ved reformasjonen.
Skuffet reiste han fra København. Hjemturen endte på Hedmark der han døde av pest cirka 45 år gammel. Bratt ble begravd ved alteret i Ringsaker kirke.
Torbjørn Bratt var antagelig gift og hadde barn; i 1550 ble «mester Torbjørns sønn Oluf» begravd på Domkirkegården.
Kilde: Norsk Biografisk Leksikon
