«Hva vil nå skje?» spør kommentator Trygve Lundemo. Hvordan mener du den nye branntomta skal bygges opp igjen? Debatter på adressa.no. Foto: Bent Ramberg

Det er lurt å ta seg tid til å fordøye det som har skjedd. Det er også grunn til å sørge over at Trondheims gamle bebyggelse er rammet av enda en storbrann. Likevel er det ikke til å komme forbi at så snart folk fikk høre nyheten om brannen i Fjordgata, begynte de å snakke om hva som nå vil skje.

-Jeg er glad for at ordføreren sier at bryggene skal bygges opp igjen slik de var, sa folk allerede før barnetoget startet. En tidligere ordfører, Anne Kathrine Slungård, uttalte seg på lignende måte da det brant i Nordre gate i desember 2002.

Mens gnistregnet fortsatt sprutet i Nordre, sa Slungård at de lave trehusene måtte bygges opp igjen. Hun måtte bite i seg sine første, spontane uttalelser etter relativt kort tid. Selv om svært mange i første omgang gikk inn for å bygge kopier av bygningene som brant i Nordre, ble det nokså tidlig klart at de nye bygningene i dette kvartalet måtte få preg av vår egen tid.

Det resulterte i at Nordre gate har fått et nytt kvartal i moderne, vellykket arkitektur. De aller fleste ser ut til å sette pris på det nye som kom. De relativt høye trebygningene fungerer som en vitamininnsprøytning i gågata.

SI DIN MENING: Hva skal nybygget være?

Harmonien brutt

Rita Ottervik vil nok ikke få like stor grunn til å angre på sine spontane uttalelser som Slungård, blant annet fordi hun er mer nyansert. Hun vil at det nye som kommer skal likne det gamle, men sier også at vi ikke kan bygge kopier av det som er brent.

Ottervik og stadig flere innser at man får ikke tilbake det man har mistet ved å kopiere det. Et gammelt hus som brenner er tapt for alltid. I vårt årtusen bygger vi med andre byggematerialer og teknologi og med andre krav til funksjonalitet og lønnsomhet.

Men tankegangen som ble vellykket på Nordre trenger ikke bli det i Fjordgata. Det lave trehuskvartalet på Nordre var omgitt av atskillig høyere bygninger. I Fjordgata har vi derimot en harmonisk bryggerekke som står så å si for seg selv og som fungerte som en helhet.

De sju sjøhusene var som en fin tanngard, ble det sagt i går. Nå er de tre midterste tennene revet ut. Hullet må fylles på en mest mulig nennsom måte.

Bildet er ikke ueffent. Vi var kanskje ikke så opptatt av de sju bryggene da alle var intakte, men nå ser vi at de hadde et eget særpreg som det er grunn til å ta vare på.

Stor arkitektonisk utfordring

Ny arkitektur i kontrast til det gamle kan ofte bli vellykket. Så lenge den er preget av høy kvalitet og historisk bevissthet, kan slik arkitektur være god historiefortelling. Den vitner om at en by alltid vil være i utvikling.

Bryggerekka i Fjordgata er likevel ikke stedet for dramatiske kontraster. Betong og store glassflater kan skape god arkitektur andre steder, men ikke her.

Tomta blir nå en gedigen utfordring for de beste arkitektene i Norge og i andre land. For det bør være en selvfølge at det utlyses en åpen arkitektkonkurranse.

Det største problemet er kanskje at de som skal bygge vil ønske seg best mulig lønnsomhet. Derfor vil også gi bygningene et annet innhold enn det som var. Det er der debatten bør starte. Før man bestemmer seg for nye fasader, må man vite hvilket innhold fasadene skal gjenspeile.

Som så ofte ellers vil den debatten dreie seg om hva som er best for byen i motsetning til hva som er mest lønnsomt for utbyggeren. Selv vil jeg antyde at det vil være bra for byen om dens befolkning får større adgang til å spasere langs kanalen.

Debatten om den nye branntomta bør ikke bare dreie seg om hvordan de nye bygningene skal se ut, den bør handle om hva som er best for byen.