Denne uka offentliggjorde Sivilombudsmannen en besøksrapport fra et besøk i Trondheim fengsel i mars i år. I rapporten fremkommer det en rekke kritiske bemerkninger til Trondheim fengsel.

- Jeg tenker at rapporten var som forventet, men Sivilombudsmannen og vi har to forskjellige utgangspunkt. En del av anbefalingene tar vi til etterretning, men vi er ikke enig i alle. Om man bare leser rapporten isolert sett, virker den vel negativ. Men jeg mener at fengselet generelt drives på en god måte, sier leder i Trondheim fengsel, Egil Gabrielsen.

«Støy og uro»

Under besøket ble det gjennomført samtaler med et høyt antall ansatte, helsepersonell og innsatte. Totalt lister Sivilombudsmannen opp 28 punkter som de mener bør følges opp etter besøket. Blant tilbakemeldingene er:

  • Flere av de innsatte klaget over at bestillinger av legekonsultasjoner ikke blir besvart eller blir borte. Flere innsatte mister også timer ved spesialisthelsetjenesten fordi timeavtalene ikke blir fulgt opp av politiet eller fengselet. Sivilombudsmannen mener alle slike henvendelser bør besvares innen ett døgn på hverdager.

  • Både innsatte og ansatte ga uttrykk for at det var mye støy og uro på enkelte fellesskapsavdelinger, og at grupperinger av innsatte kunne overta styringen på felleskjøkkenet.

  • Enkelte innsatte fortalte også at de følte seg utrygge, og at det forekom voldsepisoder som betjentene ikke fanget opp. Blant annet rapporteres det om slåsskamper om mat, melk og sigaretter.

  • Fengselets skjema for innkomstsamtaler inneholder ikke spørsmål relatert til selvmordsrisiko.

  • Flere utenlandske innsatte opplevde problemer med språk og kommunikasjon. Enkelte hadde ikke gjennomført samtale på et språk vedkommende forsto siden innkomst til fengselet.

  • Bygningsmassen er dårlig tilpasset moderne straffegjennomføring.

  • Motorsykkelverksted og grafisk verksted blir fremhevet som positive aktiviteter. Sivilombudsmannen mener imidlertid at en sysselsettingsprosent på kun 60 prosent er for lav.

  • Det bør spesielt tilrettelegges for at behovene til isolerte innsatte, innsatte med store hjelpebehov og sårbare grupper ivaretas.

Les også: Trondheim fengsel sliter med en innsatt de ikke blir kvitt

- Vanskelig å informere nok

Gabrielsen synes det er vanskelig å verifisere det de innsatte sier, men har forståelse for at de kan føle seg utrygge.

- Det er mer enn 20 nasjonaliteter her, og i alt 24 ulike språk. Det er vanskelig for oss å informere fullgått hele tiden, så mangel på informasjon kan føre til at de innsatte føler seg utrygge eller ikke forstår hva rutinene er, sier han.

Fengselslederen erkjenner at det har forekommet voldsepisoder i fengselet, men at det er vanskelig å unngå når de ikke har betjenter overalt i fellesområdene.

- Vi opplever ikke at voldsepisoder er en del av hverdagen, men det er en del hendelser. Innsattbefolkningen blir stadig mer utfordrende i et fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Nå ønsker man mest mulig straffegjennomføring i samfunnet, gjennom hjemmesoning, elektrisk kontroll med mer. Den innsattgruppa som er igjen på høyt sikkerhetsnivå er de som er mest utfordrende.

Han mener det er vanskelig å få en ideell situasjon med de rammebetingelsene de jobber innenfor.

Les også: 183 på rømmen fra soning

- Kvinner låses inn mer

Blant annet reagerer Sivilombudsmannen på behandlingen av kvinner.

- Jeg stiller spørsmål ved om kvinner og menn likebehandles i Trondheim fengsel. Kvinner får blant annet ikke samme rusmestringstilbud som menn. Under besøket fikk vi også inntrykk av at kvinnelige innsatte hyppigere innlåses ved lav bemanning, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i en pressemelding i tilknytning til rapporten.

Det Sivilombudsmannen rapporterer om kvinners soningsforhold er ifølge Gabrielsen allerede behandlet av Likestillingsombudet. Ombudet slo fast at Trondheim fengsel blant annet måtte gi kvinner tilgang til stor luftegård. Likestillingsombudet var imidlertid enig med fengselet om at kvinner ikke kunne sone på samme modul som menn der rusmestringstilbudet lå. Nå har imidlertid kvinnene fått et eget rusmestringstilbud på kvinneavdelingen.

- Det kan kanskje oppleves at kvinneavdelingen låses ned oftere ved lav bemanning. Men av og til skjer det ting som gjør at vi må omdisponere mannskapet, da låser vi oftest ned de minste avdelingene, som kvinneavdelingen og forvaringsavdelingen, i korte perioder. Men vi prøver å unngå dette, sier Gabrielsen.

Svikt i dokumentasjon

Sivilombudsmannen tar også i sin rapport opp de innsattes opphold på sikkerhetsceller. Dette er celler som brukes for å avverge alvorlige angrep eller skade på person. Her er det avdekket svikt i dokumentføringen:

«Sikkerhetscelle ble brukt 33 ganger i 2014 og var på tidspunktet for besøket tatt i bruk seks ganger i 2015. Forebyggingsenheten fant vesentlig svikt i dokumentføringen for bruk av sikkerhetscelle. I seks tilfeller fremkom det sikkerhetscelleopphold av tilsynsloggen som det ikke ble fremlagt vedtak for.»

Her mener Sivilombudsmannen at det bør fattes vedtak om bruk i hvert enkelt tilfelle der den innsatte skal få informasjon om rettslig grunnlag og begrunnelse for gjennomføring.

- De punktene om dokumentføring er noe vi tar til etterretning, vi har ikke vært gode nok. Men vi har rettet på det, og føler vi er der vi skal være, sier Egil Gabrielsen.

Sivilombudsmannen har bedt om en formell tilbakemelding fra Trondheim fengsel innen 1. desember i år.

- Jeg tenker at rapporten var som forventet, men Sivilombudsmannen og vi har to forskjellig utgangspunkt. En del av anbefalingene tar vi til etteretning, men vi er ikke enig i alle, sier leder i Trondheim fengsel, Egil Gabrielsen.