Carl Jacob Waldemar riksgreve von Schmettow (1744-1821) ble «trondhjemmer» da han i 1776 kom til Norge som oberst og sjef for 2. Trondhjemske regiment.
von Schmettow tilhørte en tysk uradelsslekt og var sønn av kommanderende general i Norge, H. W. Schmettau. Etter militær utdanning deltok han som offiser i sjuårskrigen (1760-63) på prøyssisk side og ble etterpå dansk offiser.
Godt gift i Trondhjem
I Trondhjem ble han godt gift med "Stinchen" Anna Catharina Møllmann, datter av stiftamtmann Hans Ulrich Møllmann som hadde oppført palasset Harmonien (Møllmanngården). Etter at svigerfaren døde i 1778 overtok greven mange eiendommer: landstedene Arildsløkken, Rotvoll og Leangen, Mostadmarken Jernverk i Malvik - og et stort skoggods. Harmonien fikk han ikke før svigermoren døde i 1799. Harmonien var byens nest største palé - etter Stiftsgården.
Senere overtok svigersønn og hoffråd Hans Collin praktbygget. Han var gift med riksgrevinne Caroline Marie Georgine von Schmettow. Gården ble totalskadet i brann i 1942.
Schmettow og frue var gjestfrie folk og arrangerte store fester i Harmonien - også med kanefarter til landstedene. På Rotvoll Nedre - som de eide i 43 år - fikk greven plantet en stor park med en lang allé - i dag kalt General von Schmettows allé.
Øverstkommanderende general
Schmettow ble generalmajor i 1787 og generalløytnant i 1802. Han var i fransk og russisk militærtjeneste og deltok i felttoget mot Sverige i 1789. I 1808 var han sjef for grenseforsvaret i Trøndelag, og i 1814 ble han øverstkommanderende general nordenfjells etter general von Krogh. von Scmettow var en «statsmann» og ble tilbudt utenriksministerjobb. Han var også prins Christian Fredriks forhandler med svenskene i 1814.
I unåde hos kongen
Schmettow var imot union med Sverige, så da den var et faktum, søkte han avskjed. Men avskjeden han fikk fra Karl Johan, var datert før søknaden fra ham selv; han hadde falt i unåde. Stortinget ga imidlertid greven full pensjon.
Da Karl Johan besøkte Trondhjem i 1815, prøvde han å forsone seg med Schmettow. Han sendte bud etter greven, men fikk til svar: «Vil hans kongelige høyhet se meg, så bor jeg skrås over Stiftsgården. Jeg har intet å tale med ham om.»
Men før kongen døde var de to blitt ganske forlikt.
General von Schmettow fikk etter eget ønske en enkel soldatbegravelse på Domkirkegården.
