Abraham Dreyer (eller Dreier) (1671-1736) var født i Trondhjem og var sønn av lagmann Peter Carstensen Dreyer som var lagmann i byen fra 1671 til 1703. Faren var den siste danskfødte lagmann på Trondhjems lagstol og var gift med nederlandske Anna Catharina Stricht von Hoffmerset. Til sammen hadde de fire barn, og de ble separert i 1696. Lagmannsembetene var de viktigste dommerembetene i landet med ubrutt tradisjon fra middelalderen, og lagmannen var enedommer.
Embetsmann og eiendomsbaron
Etter at han siden 1697 hadde vært overbergamtsforvalter nordenfjells, overtok Abraham Dreyer i 1703 embetet etter faren. Han ble justisråd i 1711, bergråd i 1721 - samtidig som han ble den første berghauptmann nordenfjells – og etatsråd i 1731.
Dreyer eide en rekke eiendommer i Trondhjem - også sjøboder og brygger i Kjøpmannsgata - og bodde selv på gården Rønningen («Rønningen ved Byen») ved Rønningsbakken. Faren hadde kjøpt opp den eiendommen samt Persaunet og Bakkaunet. Abraham økte på ved å kjøpe også Leangen og Rotvoll. Men i 1727 solgte han både Rotvoll, Persaunet og Bakkaunet. Moren ble boende på Rønningen til hun døde, mens faren flyttet til Danmark.
Austrått
Selv om Abrahams far ble økonomisk ruinert på grunn av en avgjørelse som Høyesterett ikke godtok (dommerne hadde den gang økonomisk ansvar for sine dommerhandlinger), var sønnen ved arv en rik mann. Og i 1732 kjøpte Abraham Dreyer også Austrått gård og gods.
Kjøpte kobberverk
Sammen med rådmann Søren Bygbal og stiftamtmann Iver von Ahnen hadde Dreyer i 1707 kjøpt Kvikne kobberverk, og han hadde interesser også i Røros kobberverk.
Dreyer støttet stiftelser som Waisenhuset og St. Jørgens Hus. Han etterlot seg en boksamling på nesten 900 titler.
Dreyer giftet seg med Karen Tønder som var enke etter farens kollega i bergamtretten, Jens Hansen Collin. Hennes sønn ble lagmann etter Dreyer.
Abraham Dreyer var lagmann til sin død. Et gravskjold omtaler hans 48 år lange tjeneste for tre konger.
