Olav Nygard (1884-1924) døde av tuberkulose. På dødsleiet fullførte han diktet «Til son min» som han hadde begynt på seks år tidligere - da sønnen Sigurd var ½ år. - Det er eit dikt som ingen son i verda har fått maken til, fortalte han gutten sin.

Fire diktsamlinger

Nygard debuterte i 1913 med diktsamlingen Flodmaal, snart fulgte Runemaal og i 1915 kom Kvæde. Den fjerde og siste samlingen, Ved vebande (= ved det hellige), kom ut like før han døde. Da først ble han «oppdaget».

Olav Kossen

Olav Krossen - som han ble kalt på bygda – var født på fjellgården Krossen i Modalen i Hordaland. Moren Brita Florvåg døde da gutten var 10 år etter å ha født 10 barn, der Olav var nest yngst. Faren var bonde Simon Larsson Nygard.

Garborg så talentet

På Møre folkehøgskule i Ørsta (1904-05 og 1907-08) møtte han sin store kjærlighet, Petra Krøvel, som døde kort etter. Diktene han skrev om denne erfaringen, regnes som Nygards beste. I 1910 flyttet han til Kristiania sammen med kameraten Anders Underdal, og fikk trykt dikt og fortellinger i avisen Den 17de Mai, der Hulda og Arne Garborg var viktige personer. Garborgs så talentet hos Nygard. De oppmuntret ham og var pådrivere til at den første diktsamlingen kom ut. Nygard bodde også hos dem på Labråten i flere perioder. Hulda opprettet Det norske spellaget (opptakten til Det norske teatret), et amatørteater for stykker på landsmål, og i 1910-11 var Nygard med på turné.

Arbeidskar

Som ung gikk Nygard i snekkerlære. Han hadde anlegg for trearbeid, blant annet bygde han sin egen hardingfele. Senere kom evnene til god nytte da han måtte livnære seg med snekkering, gårds- og skogsarbeid - og bærplukking.

I 1912 giftet han seg med Rakel Tvedt som han ble kjent med under jobbing på hjemgården hennes. Etter hvert eide og drev han gårdsbruk flere steder, i en ti-årsperiode hadde han fire forskjellige plasser, men i 1919 flyttet han inn i selvbygd hus på Bolstadøyri på Voss.

Sykdom

Da han fikk tuberkulose og ble arbeidsufør, led han en periode av depresjon. Hvor smertefull kampen føltes vises i brev til Hulda og Rakel gjennom mange år. I flere år var Nygard dikterisk uproduktiv. Han var svært opptatt av Shakespeare - og Wergeland, og i 1920 lærte han seg engelsk slik at han kunne gjendikte blant andre Shakespeare, Keats og Burns.

Olav Nygards dikting er et høydepunkt i norsk lyrikk. Dødens dikter er han også kalt. Tema er eksistens, kjærlighet og død.

De mest kjente diktene er «No reiser kvelden seg», «Til son min» og «Til en ven paa Italiaferd». Han bruker «gamle» og sammensatte ord og kan virke språklig vanskelig.

Olav Nygard er gravlagt på Østre Aker kirkegård. En minnestein er reist i Modalen.

«Det er eit herlegt lite arbeid; høyrer til det beste, og er, trur eg, det finaste, me hev av lyrikk på norsk.» (Arne Garborg i et takkebrev til Nygard om «Ved vebande»)
På Kystad, Byåsen: Olav Nygards veg går fra Gabriel Scotts veg til O. J. Aalmos veg, pluss en sløyfe sørover. Foto: INGRID J. BRISSACH