Kommunalsjefen for barne- og familietjenesten viser til forskning og fagmiljøene når hun råder foreldre til å snakke åpent med barna om selvmord.

- Vi må tørre å spørre dem rett ut. Om ungdommene opplever at vi ikke tør å spørre, kan de tro at temaet er farlig å snakke om. Det igjen vil kunne føre til at de blir redde for at vi ikke tåler det de vil fortelle oss, sier kommunalsjef Hilde M. Vikan i Trondheim kommune.

Voksne må bry seg

- Dem som ikke lar seg avfeie når tenåringen er unnvikende på spørsmålene eller lar være å svare, er positivt brysomme voksne, sier Vikan.

Ved å åpne opp for vanskelige temaer er vi med på å styrke barna og forebygge vanskeligheter, påpeker hun.

Nesten en tredjedel av alle barn og unge forteller at de har hatt selvmordstanker, ifølge Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo. Én av ti ungdommer har forsøkt å skade seg selv, og ofte er det ingen andre som vet om det.

- Foreldre må forholde seg til at barna er i løsrivelse i ungdomsårene, samtidig er de mange steder hvor foreldrene ikke er. På sosiale medier skjer ting vi ikke alltid har innsikt i. Ungdommene beveger seg fort mellom arenaer og fenomener. Det er viktig at vi åpner for å snakke om det som skjer på nettet, sier Vikan.

Hva du skal se etter

- Den åpne samtalen om selvmord må vi tørre å ta når vi ser eller reagerer på noe, fordi den er beskyttende. God kontakt i familien er forebyggende og det samme er det å være løsningsorientert, sier hun og minner om at det er relativt få unge mennesker som normalt er i risikosonen.

Samtidig ber hun de voksne om å respektere ungdommens grenser og være bevisst på når det blir kleint og trigger negativitet mer enn åpenhet.

Men når er det grunn til bekymring?

- Man kjenner barna sine. Vær oppmerksom og se etter vesentlige endringer i adferd. Dersom ungdommen har mange og alvorlige tanker, er det grunn til bekymring. Også når det er slik at man mister fokus på hverdagen og disse tankene opptar for mye energi. Andre endringer man kan se etter er om barnet trekker seg tilbake, isolerer seg og man ikke får kontakt, sier Vikan.

- Om barnet ikke vil snakke med deg, kan du finne andre voksne det har tillit til og hjelpe til med kontakt, fortsetter hun.

Mer hjelp å få

Vikan minner om at det er hjelp å få for barn og unge. (Se faktaboksen)

- I første omgang kan man søke hjelp på skolen. Sosiallærer, rådgivere, lærere, rektor og skolehelsetjeneste med helsesøster både i grunnskolen og på videregående. Helsestasjonen for ungdom i Midtbyen er et supplement til skolehelsetjenesten. Fastlegen kan bidra. Ellers har vi familietiltak, ungdomstjeneste og Uteseksjonen. Trondheim kommune samarbeider med St. Olavs Hospital i form av legevakt, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging og Barne. og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Vi samarbeider også med fylkeskommunen omkring elever i videregående, sier Vikan.